Salander på speed

Grethe Bøes debutroman er spennende og original, men faller litt for egen hyping.

Hils på nordområdenes svar på Lisbeth Salander. Maydays heltinne, halvt samiske Ylva Nordahl, snakker russisk, samisk, norsk og engelsk, og sikkert andre språk om det skulle være nødvendig. Ylva flyr også F-16, tatoverer halve kroppen, foretar kirurgiske inngrep under kummerlige forhold, slåss med ørner, ulver, russere og overløpere, sjekker opp menn for et raskt nummer, men drømmer også romantiske drømmer om elskeren sin bare minutter etter at hun har stukket ut øynene, knust strupehodet og pint en russisk voldtektsmann til døde. Det blir kanskje litt mye …


Grethe Bøe:
Mayday

Krim/spenning
Cappelen Damm
334 sider

Men svelger du dette har du noen timers spenning med en heseblesende høk-over-høk-historie om en verden på randen av tredje verdenskrig foran deg.

For det er nettopp den vår heltinne Ylva og den noe spesielle og krigstraumatiserte amerikanske majoren John Evans nesten forårsaker under et flyoppdrag på grensen til Russland i det kalde nord. De er en del av en gigantisk NATO-øvelse når deres F-16 kommer ut av kurs etter et sammenstøt med en nærgående russer.

Og da er helvetet løs for vår heltinne og hennes ledsager. Ja, ikke bare for dem, men for hele verden.

For russerne beskylder NATO for å ha sendt flyet inn mot en atombase i Russland med vilje, og presidenten vil ikke vise svakhet. Det er bare Ylva og John som kan redde verden. Men da må de ta seg gjennom en endeløs villmark og komme seg over den minelagte norskegrensen til fots.

Homeland møter Orions belte?

Grethe Bøe. Foto: FredJonny

Mayday er filmskaperen Grethe Bøes debutroman, og sjelden har vi sett en mer hypet utgivelse. Sosiale medier er fulle av «kommer snart» med filmtrailer og det hele. Forlaget melder om budrunder i Tyskland, og om en sensasjonell thrillerdebut der Homeland møter Orions belte. 

Denne anmelder har sett flere sesonger av Homeland og både lest og sett Orions belte, og er ikke umiddelbart enig. Hypingen av Mayday gjør lesernes forventninger skyhøye. Det gjør dessverre fallhøyden større, ikke bare for jagerflyver Ylva, men for hele bokprosjektet.

For det er altså forskjell på film og bok. Noe skurrer i denne utgivelsen. Greit nok at vi har med en superkvinne og en ganske sinnrik konspirasjon å gjøre, men det er noe med fortellerperspektivet. Her er det mange synsvinkler, og det kan godt være greit, men her går de helt i kryss. Forfatteren gir oss Ylvas følelser i en setning, mens John tenker og føler i neste.

Og siden vi er inne i hodet på John, hva er det egentlig han tenker og føler? Det henger ikke helt på greip når vi kjenner slutten.

Mange som tenker og føler

Russerne kommer også til orde i tanker og gjerning. Den russiske flyveren Igor sliter med samvittigheten sin. I likhet med major Ivana Khodrokovskij, som forsøker å fortelle lederne hva som egentlig skjedde. Den russiske presidenten er også en aktør. På den andre siden: NATOs generalsekretær drømmer egentlig om å flytte til et gammelt hus på landet. Den norske forsvarsministeren har også sine kvaler. Tenker, føler og handler gjør også Ylvas mor og Ylvas elsker, som mens hun er ute på tundraen plutselig blir forfremmet til kjæreste. Vi følger også tankene til hackeren Ali, pluss Ylvas samiske slektninger Inga Marja og Issàht. Og sannelig sitter ikke Johns familie hjemme i Texas og tenker og føler også. I likhet med perifere bipersoner som Mette Wang og den russiske dirigenten Aleksej Galba. Hulter til bulter altså, og altfor mange, etter denne lesers mening.

Språket? Fine formuleringer iblant: Stillheten dirret over ørkenen av tettpakket is. Eller: Traseen over den bunnfrosne Sejdozero-innsjøen var et vakkert mareritt. Andre ganger ganske platt og tankeløst: Menneskene var som hodeløse kyllinger, de hakket hverandre til døde …

Sluttscenene er dramatiske og svært spennende. Med en fin vri som løfter historien. Den store konspirasjonen derimot … vel.

Heltinne med potensial

Jeg sitter igjen med en følelse av at dette kunne vært enda bedre med en runde til. For historien er jo der. Forfatterens kjennskap til nordområdene og potensielle konflikter er der. En tøff, kvinnelig jagerflyger med en forhistorie er der. Hun skulle bare fått litt mer kjøtt på kroppen. Det at hun vingler mellom å være iskald drapskvinne og sårbar ungpike gjør henne ikke nødvendigvis flerdimensjonal. Men potensial har Ylva Nordahl.

Og altså: En til tider spennende thriller med altfor mange tråder. Med en heltinne som tar av – i dobbelt forstand.

Jeg innrømmer at jeg ikke trodde helt på Lisbeth Salander ved første møte heller.

Hun kom veldig sterkt tilbake …

 

ATLE NIELSEN

 

1 Delinger