BOKBAROMETERET: Det nærmer seg den tida av året. Hvilke bøker rekker å anmeldes før julekvelden tar oss? Her er noen som nylig har fått oppmerksomhet av anmelderne.
Det nærmer seg utvilsomt jul og Dagbladets anmelder Cathrine Krøger har tatt for seg de litterære julefortellingene. Hun mener det er særlig én historie som gjør inntrykk:
Elisabeth Thorsen: Julenatt (Vigmostad Bjørke)
Om Julenatt skriver Cathrine Krøger:
«Mest inntrykk gjør Kristina Quintanos fortelling om en julenatt i Middelhavet, og fiskernes frykt for å få menneskelevninger i garnet. Akkurat den problemstillingen er det påfallende lite av i årets julehefter – spesielt med tanke på vår dramatiske samtid».
Juleheftet er gjennomillustrert av Håkon Gullvåg og en rekke forfattere har bidratt med nyskrevne tekster.
Jessikka Aro: Putins troll (Mangschou)
Mangschou forlag lanserte nylig Jessikka Aros Putins troll (oversatt av Lene Stokseth). Forfatteren ble i den anledningintervjuet av flere medier, deriblant Bok365. Nå har Dagbladets Morten Strand også anmeldt boka, og gir den en tre-er. Han mener boka er «ei i utgangspunktet urovekkende bok om president Vladimir Putins betalte nettroll», men mener også den i 2022 likevel er «litt som å slå inn åpne låvedører».
Majken van Bruggen: Utskudd (Kolon forlag)
NRK har nylig anmeldt Utskudd av Majken van Bruggen og mener dette er en novellesamling for «dei som synst det kan bli vel mykje tankespinn i litteraturen». Marta Norheim mener at «få greier å utlevere personane sine så rått og så ømt på same tid som Majken van Bruggen».
Oddmund Hagen i Dag og Tid skriver «Majken van Bruggens noveller er gode på ein vond måte», mens Leif Tore Sædberg i Stavanger Aftenblad har skrevet følgende om utgivelsen: «[…] forteljingane er ofte prega av ei nyansert varme overfor figurane, utan at det blir sentimentalt.»
Fernanda Melchor: Paradais (Solum Bokvennen)
Både Dagbladet og NRK har nylig anmeldt Fernanda Melchors Paradais (oversatt av Christian Rugstad) og gir boka gode skussmål.
Den mexicanske journalisten og forfatteren Melchor skriver mørkt om vold og drapsmenn. Dagbladets Andreas Wiese skriver avslutningsvis i sin anmeldelse: «Det som er synd, er at den tynne boka nesten oppleves som for kort: Den har intensiteten og den brå slutten til en novelle. Som tekst er den skarp nok til å skjære et arr, men etterlater oss samtidig med et sug etter mer». Wiese triller fem på terningen.
NRKs Anne Cathrine Straume skriver blant annet: ««Paradais» blir en suggererende fortelling om et begjær som ikke kan tøyles. Men under det drivende plotet ligger en historie om skjevfordelingen av materielle goder i dagens Mexico.». Straume roser også oversetteren Christian Rugstad, som hun mener har hentet opp et fyndpreget vokabular i sin norske oversettelse. Les hele anmeldelsen her.
Carina Elisabeth Beddari i Morgenbladet har også anmeldt Paradais og skriver blant annet at «Melchors lange, flytende setninger kan sende tankene til William Faulkner».
Thomas Seltzer: Amerikansk karmageddon (Oktober)
Amerikansk karmageddon. Tanker om mitt fordømte fedreland er dels en reiseskildring fra USA, men den er også en analyse av dagens USA. Delvis er boka også Thomas Seltzers egen fortelling om livet og røttene hans.
VGs Guri Hjeltnes mener forfatteren har begått en kraftprestasjon når han øser over leseren «alskens kunnskap om USA». Hun mener «boken er et overflødighetshorn av treffende formuleringer, karakteristikker og spark, men også humor og mykje varme». Hjeltnes triller terningkast 5.
Johanne Elster Hanson i Morgenbladet skriver blant annet «Thomas Seltzers overlessede tilnærming, med trommevirvler, cliffhangere og egenkomponerte fake news, kunne raskt blitt ulidelig om det ikke hadde vært for at den fungerer aldeles glimrende» og kaller boka «en ekstremt lite selvhøytidelig bok».
Andrew P. Kroglund i Vårt land skriver blant annet «Seltzer lykkes med å veve det personlige inn i en bredere kulturell analyse av et samfunn i oppløsning. «Amerikansk karmageddon» er et kraftig varsko til oss alle». Klassekampens Caroline Tromp mener at «Det er få andre som ville våget eller kommet unna med en slik bok, men det funker som bare det.» Guro Gjørstad Nilsen i Bergens Tidende mener «Dette vil glede alle som liker harde fakta bedre enn spekulativ synsing».
Anders de la Motte: De bergtatte (Kagge)
De bergtatte er Anders de la Mottes første bok i serien om Leonore Asker og Avdelingen for fortapte sjeler. Dette skal bli en spenningsserie som utforsker det som er annerledes og avvikende. Hvor vellykket den er, synes å splitte anmelderne.
VGs Elin Brend Bjørhei triller terningkast fem og omtaler boka som «et mørkt eventyr om skyggelandene vi bærer i oss» og mener det er en av de mest spennende krimromanene hun har lest denne høsten. Kort og godt mener hun de la Motte «trollbinder leseren».
Dagbladets Cathrine Krøger er mer lunken og triller en firer. Hun mener den er «spennende nok, hadde bare forfatteren begrenset seg litt.» Videre skriver hun: «Alle disse stemmene og typene gjør at fortellingen sklir ut, og de la Motte får ikke fulgt opp de mange karakterene som presenteres. Legg til at morderens motiv er så fjernt og corny, at selv til krim å være, er ikke dette særlig troverdig.»
Vi møtte Anders de la Motte nå nylig. Les intervjuet her
Per Marius Weidner-Olsen: Ny mann (Gyldendal)
Fortelleren i Per Marius Weidner-Olsens roman soner en kortere dom blant noen av landets tyngste kriminelle. Han skildrer frykten for å gå ut i luftegården, ydmykelsen i kroppsvisitasjonen og hvordan rutinene på godt og vondt blir det sonende menneskets nye mening. Og ikke minst skriver han om livet etter fengselet, om skam og verdighet, og hvordan skyld, anger og fortielse blir essensen i en ny måte å forstå seg selv på.
Om boka skriver Kjetil Røed i Vårt Land: «Weidner-Olsens prosa kjennetegnes av en elegant, men lavmælt sammenbinding av det ordinære og den presise refleksjonens egenverdi.» NRKs Anne Cathrine Struame mener dette er en «svært god roman om skyld, soning og forsoning som vitner om en forfatter med litterær klo». Mens Marius Wulfsberg i Dagbladet triller terningkast 5 og skriver: «Med «Ny mann» har Weidner-Olsen skrevet en fascinerende historie om en ensom manns vei tilbake til menneskene.» Bok365s anmelder skrev følgende: «Per Marius Weidner-Olsen er en dreven forteller som formidler innsiden av sin karakter med klokskap, og med et snev av bisarr humor» – og trillet terningkast fem.
Vi tok en prat med Weidner-Olsen for litt siden
Morten A. Strøksnes: Lumholtz’ gjenferd (Oktober)
Carl Lumholtz (1851-1922) var Norges eneste tropeoppdager, verdensberømt i samtiden for sine ekspedisjoner til Australia, Mexico og Borneo. Han ble overøst med æresbevisninger og ordener og nevnt i samme åndedrag som Nansen og Amundsen, Stanley og Livingstone.
Fra Lumholtz’ hjemsted på Lillehammer følger Morten A. Strøksnes i oppdagerens fotspor ut i verden, til fjerne regnskoger, ørkener og fjellmassiver. Reisene kombineres med et omfattende pionerarbeid i norske og utenlandske arkiver, ikke minst i USA, som var Lumholtz’ base i tretti år.
Adresseavisens Fartein Horgar kaller den «rett og slett en strålende bok» og gir den en sekser. Sindre Hovdenak i VG skriver «Å lese Morten A. Strøksnes’ nye bok om den norske oppdageren Carl Lumholtz er på mange måter som å være i en gammeldags guttebok». Han gir boka en 5-er og DNs Varg Lukas Folkman kaller den «en utmerket bok om en svunnen tid av oppdagere og eventyrere».
Greta Thunberg: Klimaboka (Cappelen Damm)
Cappelen Damm har nylig lansert Greta Thunbergs siste bok: Klimaboka, som er en håndbok for hvordan vi kan redde verden. I denne boka har Thunberg samlet tekster til mer enn hundre eksperter. Men anmeldernes synes splittet i sin dom, i hvert fall om vi ser til NRK og Dagbladet.
Dagbladets anmelder, Andreas Wiese, hevder dette er årets kanskje viktigste bok – og triller terningkast seks. Han innleder riktignok med en innrømmelse: «Jeg er i alle hovedtrekk enig med Greta Thunberg i hennes forståelse av klodens klimatilstand. Men det gjør meg ikke partisk eller inhabil». Han mener det er vi voksne som må lese Greta Thunbergs bok – og handle. For venter vi, blir det for sent.
NRKs litteraturanmelder Ola Hegdal på sin side, er ikke fullt så begeistret. Med overskriften «Dommens dag over Homo sapiens» fortsetter Hegdal sin anmeldelse med bekymringer over at klimabevegelsen er i ferd med å radikaliseres. Han mener det sannsynligvis ikke er godt nytt for klimaet. Han skriver: «Gjennom det hele vandrer Greta som en slags gammeltestamentlig Pippi, som tordner og refser oss for våre synder og bunnløse egoisme.»
Zeshan Shakar: De kaller meg ulven (Gyldendal)
Zeshan Shakar følger opp Tante Ulrikkes vei og Gul bok med De kaller meg ulven, som har høstet godord fra anmelderne.
Shakar ble nylig tildelt bokhandlerprisen
«Intet øye forblir tørt denne gangen heller», skriver NRKs Knut Hoem. Han mener «Du kan kalle meg ulven» er en litterær bypassoperasjon som vil glede mange.
VGs Guri Hjeltnes mener forfatteren nok en gang beviser at han kan håndverket. «Shakar er en suveren forteller og har snekret storyen i et muntlig språk, replikker, indre dialoger, korthugde episoder» skriver hun og triller terningkast 5.
«Zeshan Shakars nye roman er en sår historie om å gi alt og likevel ende tomhendt på utsida» skriver Maya Troberg Djuve i Dagbladet. Hun mener boka tilfører interessante perspektiver på norsk oppvekst, men at det er skildringen av forholdet mellom far og sønn som er sterkest. Hun gir De kaller meg ulven en firer.
