Tiårets roman: – Strøk 561 sider

STILLE FEIRING: Johan Harstad sammen med sin redaktør, Kari Marstein, i Gyldendal.

Vinneren er klar. Johan Harstad har skrevet Tiårets roman. "Max, Mischa & Tetoffensiven" er på 1104 sider, men det var i ferd med å bli mye mer.

Johan Harstad kommer umerkelig inn i Gyldendals grunnetasje med en stille skyhet over seg. Det finnes ikke et eneste smil i bildearkivet og han er varsom når han snakker, veier ord, smatter på dem. Men litt begeistring har han å by på når Max, Mischa & Tetoffensiven er blitt kåret til Tiårets roman av leserne av BOK365 og juryen:

Les også: Slik stemte leserne og juryen

– Det er ganske overveldende. Jeg har ikke fulgt med på innspurten i kåringen. Det er ikke bra for meg å gjøre det, og det er en hel del kolleger på lista som har skrevet gode bøker, vel så gode eller bedre enn min, som også kunne vunnet. Jeg har lest flere av dem. Når jeg skriver, får jeg ikke lest så mye annen skjønnlitteratur, men jeg har lest en halv bok om asfalt og en hel bok om å bli taxisjåfør i New York, sier Harstad.

Famling og kriser

Redaktør Kari Marstein sier om 2015-romanens tilblivelse:

– Flere år hadde gått siden forrige roman, og jeg skjønner ikke at han klarte å skrive denne boka på den tiden han gjorde det: Tempoet i arbeidet, den ekstremt høye kvaliteten og viljen hele tiden, samtidig som han fikk sitt første barn.

Johan Harstad er enig:

– De to første årene var det famlende. Skrivingen pågikk over en seksårsperiode. I tre år prøvde jeg å skrive meg inn mot det som boka skulle være. Jeg måtte sitte og prøve å finne melodien, og på ett tidspunkt måtte jeg slippe taket. Krisene kom underveis. Bunnen falt ut av fortellingen, det var vondt. Prosessen var forferdelig, samtidig som den ga så mye glede. Dette ble det mest fantastiske jeg har jobbet med.

561 sider ble borte

VINNER: Johan Harstad har skrevet Tiårets beste roman, følge leserne og juryen hos BOK365.

– Hva hadde barnesituasjonen å si?

– Før barnet kom, satt jeg 16 timer i døgnet, men etterpå var det i beste fall to-tre timer hver dag. Mesteparten av boka ble skrevet den perioden, før jeg skulle ha pappaperm. Den var jeg redd for å gå glipp av. Jeg visste boka ble omfattende, men ikke SÅ omfattende.

– Flere hundre sider ble kuttet til slutt, opplyser Marstein. Hun sier: – Johan hadde en nesten novellekrav til hele teksten. Lengden var ikke avgjørende for forlaget, men når det ble så langt, ble det ekstra viktig å ikke være utflytende.

– Totalt 561 sider ble tatt ut, presiserer Johan Harstad. Da han kom hjem etter å ha hentet prøveeksemplaret i forlaget, satte han den i bokhylla og rygget noen meter tilbake.

– Jeg var glad for å ha vært så monoman og oppsatt på å skrive så godt jeg kunne, men var litt engstelig for at en så tykk bok kunne bli oppfattet som noe pretensiøst.

– Hvor står denne romanen i forfatterskapet ditt?

– Jeg opplevde å endelig få til et språk jeg hadde lett etter, et språk som lot seg bøye og tøye og føler boka var ganske modig. Den virket forløsende i forfatterskapet mitt.

– Ikke hovedverket

Kari Marstein holder alle dører åpne:

– Johan var 36 år da han var ferdig, men det er på en måte nå det starter. Jeg tror ikke han har skrevet sitt hovedverk ennå.

– Hvor overraskende var interessen fra utlandet, det er jo særdeles kostbart å oversette 1100 sider? 

– Hvor mange 1100-siders bøker blir oversatt til andre språk? Jeg vil tippe det er under ti slike i året, sier Kari Marstein.

Johan Harstad var mest opptatt av å ikke påføre andre kostnader:

– Nederland var først ut. Et lite forlag tok sjansen, og disse menneskene er jo blitt vennene mine. Det gikk jo mildt sagt bra, og jeg var lettet over at de ikke tapte penger. NORLA har også vært helt enestående, det må sies, mener forfatteren bak Tiårets roman.

Slik ble topplista

Kåringen har pågått siden mai. En jury plukket ut femti kandidater fra årene 2010-2019 og leserne har stemt. Juryens og lesernes stemmer er blitt vektet mot hverandre.

10. Slåttekar i himmelen av Edvard Hoem

9. Svøm med dem som drukner av Lars Mytting

8. En dåre fri av Beate Grimsrud

7. Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger

6. Når landet mørknar av Tore Kvæven

5. Unnskyld av Ida Hegazi Høyer

4. Fiolinane av Jan Roar Leikvoll

3. Byens Spor / Skyggeboken av Lars Saabye Christensen

2. Arv og miljø av Vigdis Hjorth

  1. Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad

Leif Gjerstad, medlem av juryen, presenterer boka slik:

Jeg innrømmer det. Jeg kan ha aversjon mot mursteinromaner som strekker seg over altfor mange sider. Det koster noe å legge ut på en slik boklig evighetsferd. Men når det først klaffer er belønningen tilsvarende stor. Det er ingenting som er mer fantastisk enn å suges inn i et litterært univers og så bare bli der, omgitt av farger og stemninger i alle dens språklige nyanser.

Johan Harstads 1083 sider tjukke roman er et slikt verk. Med et suverent dramaturgisk overblikk lar han oss følge Max Hansen gjennom flere tiår fra barndommen i nyrike olje-Stavanger til oppvekst og voksenliv i sitt nye hjemland USA. Det er en historie om en familie i oppløsning og kjærlighet/nye vennskapsbånd som knyttes, og det er fortellingen om savnet av det tapte og kampen for å finne nytt fotfeste. Og underveis tar Harstad oss med inn i kunstens verden og politikken, der han med utsøkt fornemmelse for tidsvalører reflekterer over dens vesen og hvordan det preger vår verden.

Max, Mischa & Tetoffensiven er en ekspansiv historie som på en sjelden måte evner å holde på leserens interesse og engasjement fra første side til siste punktum. En på alle måter stor bok!

 

-- annonse --