– Sagaene er litteratur i verdensklasse

Det har vært et eventyr – og en fascinerende ambisiøs satsing. Gjennom 25 år har Saga Bok formidlet den norske kulturarven fra sagatiden – via seminarer, foredrag, filmproduksjon, kulturarrangementer og ikke minst gjennom bokutgivelser.

Les også: Med sagabok til dronningen

Ville gjøre sagatiden tilgjengelig

Ideen til forlaget ble til i forbindelse med et Erling Skjalgsson-jubileum i Sola i 1992:

– Under vårt arbeid med jubileet ble Randi Wedvich og jeg klar over at norrøne sagaer i liten grad var tilgjengelig for norske lesere. Dette var en situasjon vi ønsket å endre, og vi igangsatte oversettelse og publisering av kjente verker som ikke fantes på moderne norsk. Vi ville også skaffe frem bøker om saga- og vikingtiden, forteller professor Torgrim Titlestad. – Det ble et gjennombrudd med Kampen om Nordvegen i 1996. Samme år begynte vi med å gi ut et lite utdrag fra Flatøybok, Tåtten om Eindride og Erling. Vi begynte å forberede en oversettelse av hele verket, men rygget tilbake for de totale kostnadene knyttet til det omfangsrike verket. Men i 2005 dukket Edvard Eikill opp og sa seg villig til å ta på seg oppgaven, en oppgave andre mente var urealiserbar. Så var vi i gang – og i 2014 forelå første bind.

Les også: Vikingene inntar England – igjen 

Prislapp: 20 millioner

Flatøybok-prosjektet har vært et nærmest ubegripelig stort løft i norsk forlagssammenheng:

– Dette var noe langt mer enn et vanlig bokprosjekt, og kostet til sammen 20 millioner kroner. Vi ønsket å gjøre noe helt unikt og skape et verk som skulle være luksuriøst, men tilgjengelig for alle. I tillegg til det rent redaksjonelle og forlagsmessige arbeidet, var Flatøybok også et omfattende formidlingsprosjekt, som har sysselsatt et titalls personer. Vi hadde også en reisende ambassade som besøkte statsoverhoder, kulturinstitusjoner og publikum i det skandinaviske området – Island, Færøyene, Danmark og Orknøyene – for å synliggjøre sagatradisjonen. Til å begynne med var verket ukjent for både vanlige folk og akademikere, men slo nå gradvis gjennom som et betydningsfullt verk, forteller Torgrim Titlestad.

Les også: Flatøybok til Færøyene

– Vår store kjærlighet

Sønnen Bård Titlestad har både vært forlagssjef i Saga Bok og leder for Flatøybok-prosjektet. Sistnevnte er langt fra de eneste utgivelsene Stavanger-forlaget har hatt. Rundt 80 utgivelser har det blitt siden oppstarten:

– Vi er et nisjeforlag som har sagalitteratur og middelalderhistorie som hovedfokus, men vi prøver å formidle dette bredt til et allment publikum. Dette har vært den bærende filosofien siden starten, men det har ofte ført til prosjekter som ligger langt utenfor forlagsbransjens doméne. Vi har arrangert vikingfestivaler, musikaler, vært med å skape verdens første sagabaserte VR-opplevelsessenter, Viking House, og holdt arrangementer flere steder i verden, så av og til diskuterer vi om vi heller skal kalle oss et kulturselskap, forteller Bård Titlestad, og legger til: – Men det er jo bøkene som er vår store kjærlighet. Vi er veldig opptatt av estetikk og beundrer det håndverket som mange av bøkene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet representerer. Vi har selv mange av de gamle sagautgivelsene i biblioteket vårt og bruker en del tid der for å hente inspirasjon.

Les også: Historisk fortid og kreativ nåtid

Artikkelserie ble jubileumsbok

Heller ikke hos Saga Bok ble 2020 helt som planlagt. At man endte opp med Norske konger og landsstyrere som jubileumsprosjekt var mer eller mindre tilfeldig:

– Norske konger og landsstyrere ble først skapt som et «corona-lockdown-prosjekt» våren 2020, hvor vi la ut en ny artikkel hver uke på nettsiden vår, for å holde kontakten med vårt publikum. Til slutt ble det opplagt at det lå en bok her. Verket er som et panorama over norsk historie fra Halvdan Svarte til den siste norskættede kongen, Olav Håkonsson 4. som døde brått i 1387, 17 år gammel. Slik følger boka Flatøyboks tidslinje. Det er også et praktverk innbundet i skinn og tekstil, og du finner ikke tilsvarende bøker i Norge i dag, forteller far og professor Torgrim Titlestad.

Les også: Årets Sagapris til Torgrim Titlestad

Avslag fra Kulturrådet

– I det store og hele: Hvordan synes du vikingtid og sagahistorie blir ivaretatt av samfunnet og myndighetene?

– Jeg mener Saga Bok har bidratt til den stadige voksende interessen for saga- og vikingtid i Norge ved sine stadige utgivelser i 25 år. Derimot er jeg skuffet over at norske myndigheter knapt deltar i støtte til dette arbeidet. Selv har vi fått avslag på de fleste henvendelser til Norsk Kulturråd – uten begrunnelse. Uten private sponsorer hadde Flatøybok aldri kommet ut, fastslår Torgrim Titlestad. – Likeledes er det skammelig at undervisningsmyndighetene fortsetter å nedprioritere denne delen av vår historie for ungdommen. Det er vår egen historie om oss selv, og må bevares og formidles. Jeg tror veldig mange ikke skjønner hva sagaene egentlig er, og lever fortsatt i den villfarelsen at dette enten handler om oppramsing av slektsledd eller blodig krigføring. Men sagaene er litteratur i verdensklasse som omhandler like mange eksistensielle spørsmål som enkeltmenneskets kamp med de som utøver makt, kjærligheten, livet og døden, og ikke minst det som bor dypt i menneskene selv.

Les også: Historiens største sagaverk fullføres

– Definitivt 25 år til

– Blir det 25 nye år med Saga Bok?

– Vi skal sørge for at de norrøne sagaene er tilgjengelige for et allment publikum. Til neste år kommer Morkinskinna og Fagerskinna i ny oversettelse, og året etter kommer Kongespeilet, og så arbeider vi selvsagt kontinuerlig med Flatøybok på engelsk. Da blir det stor lansering i samarbeid med Arctic World Archive på Svalbard, så det blir stas! Anbefaler folk å følge oss på Facebook og Instagram for å få med seg alt når det skjer. Det blir definitivt 25 år til. Vi har mye ugjort. Det er viktig å huske at sagalitteratur aldri går ut på dato. Det er tidløs litteratur med et tidløst budskap. Det vil alltid være et marked for slike bøker, sier Bård Titlestad.