Med sagabok til Dronningen

"Flateyjarbók" i ny utgave skaper interesse også hos de kongelige. Nå skal verket overrekkes Dronning Margrethe.

  

Det er forlaget Saga Bok som har pusset opp en av de mest spesielle bøkene fra sagataiden, nemlig Flateyjarbók, eller Flatøybok, fra 1387. Og den historieinteresserte Dronning Margrethe har skrevet forordet.

 

Verket ble finansiert og igangsatt av den islandske stormannen Jon Håkonsson, som levde på 1300-tallet og hadde tette bånd til det norske kongehuset. Med seg på prosjektet hadde Jon Håkonsson de fremste av datidens intellektuelle på Island.

Verket skulle etter planen overrekkes den norske kongen, Olav 4 Håkonsson, som bare var en guttunge, og tanken var at boken skulle bidra til å utdanne ham som konge med forankring i norsk kongehistorie. I Norge og Island var det sagaene som gjennom sine fargerike fortellinger ga denne typen lærdom, og tidens to store forbilder var kong Olav Tryggvason og kong Olav den hellige. De var Olav den 4.s navnebrødre og skulle lyse opp den unge kongens vei mot å gjenskape Norges glanstid før Svartedauden i 1349.

Men så døde den unge norske kongen brått i 1387, bare 17 år gammel. Likevel ble verket ferdigstilt med enda mer materiale som kaster lys over Norges historie.

 

flatøy3
Ble ny: Flatøybok i ny drakt

 

Til København

Om en snau uke drar bokens redaktør Torgrim Titlestad og prosjektleder Bård Titlestad til København for å overrekke første bind av Flatøybok til Dronning Margrethe. Dronningen har skrevet forord til verket, som også har bidrag fra Kong Harald og Islands president Ólafur Ragnar Grímsson.

– Hensikten med å reise rundt slik som dette er å sette fokus på det kulturelle og historiske fellesskapet vi har her i Norden og den svært rike kulturarven vi deler», sier Bård Titlestad, som i desember var hos president Grímsson på Island i samme ærend.

 

flatøy4
Stor interesse for Flatøybok i Stavanger ved utgivelsen i høst.

 

Ett eksemplar

Historien om Flatøybok er historien om et verk som nesten gikk tapt, men som nå gis ut i ny drakt til glede for alle historieinteresserte. For siden Kong Olav 4 døde før overrekkelsen ble verket værende på Island, der man tok vel vare på det omfattende håndskriftet, som bare fantes i ett eksemplar.

Da den danske og meget kulturinteresserte Fredrik 3 kom til makten i 1648 ønsket han å ta vare på alle håndskrifter som fortalte om Danmarks og Norges historie. Han fikk overrakt Flatøyboka i 1662, og håndskriftet ble liggende upublisert til 1860-tallet. Da utkom verket for første gang i trykt form i Christiania – på gammelnorsk.

Etter lange forhandlinger mellom Danmark og Island ble det originale verket ført tilbake til Island i 1971. Der oppbevares det i dag i Árni Magnússons institutt i Reykjavík.

 

flatøybok
Originalen: Flateyjarbók

 

«Enestående begivenhet» 

Forlaget skriver: «Når Flateyjarbók nå utkommer på moderne norsk er det en enestående begivenhet i norsk kulturhistorie. Det har tatt 600 år før dette verket har blitt tilgjengelig for et moderne skandinavisk publikum, et verk som trygt kan sammenstilles med Heimskringla.»

Verket er oversatt til norsk av Edvard Eikill, med Bergsveinn Birgisson som litterær norrønkonsulent. Andre konsulenter har vært professor Oddvar Nes, professor Jon Gunnar Jørgensen, Edvard Hoem og Gunnar Staalesen.

Bokens hovedredaktør har vært professor Torgrim Titlestad og medredaktører har vært Elizabeth Ashman Rowe og Bergsveinn Birgisson. Bård Titlestad har vært prosjektleder.

Bind 2 og 3 skal etter planen utgis til høsten.

 

titlestad foto Anders Kvåle Rue
Til København: Redaktør Torgrim Titlestad overrekker verket til Dronning Margrethe neste uke.

 

 

 

 

 

 

 

Trykk her for å se høstkatalogene