Hilde Lyng frykter at de kommersielle foretakene vil høste den økonomiske «rasjonaliseringsgevinsten» av kunstig intelligens (KI).
Vi har ikke diskutert kunstig intelligens som forening – det er det på høy tid at vi gjør – men jeg er sikker på at vi har flere medlemmer som engasjerer seg i temaet, særlig blant dem som også oversetter annet enn skjønnlitteratur, sier Hilde Lyng, leder i Norsk Oversetterforening. – Det finnes også litterære oversettere som lenge har benyttet seg av CAT-verktøy, selv om det ikke er særlig utbredt, men jeg vet ikke om noen som bruker KI.
– Føler meg ikke umiddelbart truet
Lyng og hennes medlemmer ser allerede hvordan fenomenet begynner å påvirke oversetterhverdagen på enkelte områder:
– Vi ser jo at det for eksempel innenfor tv-teksting blir vanligere og vanligere å bruke maskinoversatt materiale – og kanskje også KI-oversatt – og det ville være naivt å tro at dette ikke kan komme til å påvirke all tekstproduksjon på et eller annet plan. Men nå har jeg prøvd å oversette brokker av den romanen jeg selv jobber med for tiden med ChatGPT, og føler meg ikke umiddelbart truet. Jeg tror KIs betydning for den litterære delen av oversetterbransjen vil avhenge av hvilket syn på litterær oversettelse som blir rådende: Er det en ren overføring fra ett språk til et annet, eller er det en tolkning av en tekst, altså en form for kunst. Kanskje vil det arte seg forskjellig fra sjanger til sjanger, sier Lyng.
Børs eller katedral
Lyng tror det blir en utvikling på godt og vondt, men frykter at det kan bli for stor andel av det siste:
– KI-oversettelse kan naturligvis være et hjelpemiddel for oversettere, på linje med ordbøker, for eksempel, men jeg frykter at det vil være de kommersielle foretakene som på sikt vil høste gevinsten ved «rasjonaliseringen» og at forlagene blir enda mer børs og mindre katedral enn de er i dag. Det kan komme til å true hele den norske modellen, der staten støtter bokutgivelser av kultur- og språkpolitiske grunner. Eller kanskje kan det at vi her denne modellen nettopp være med på å sinke utviklingen, i alle fall her i Norge?
Kjedeligere arbeidshverdag?
– Frykter du for jobben, tror du oppdragene bare vil arte seg annerledes, eller at yrkeslivet i det store og hele vil bli lite påvirket av AI?
– Dersom språkoverføringsmodellen vinner frem, vil de av oss som trives med det kreative arbeidet, få en langt kjedeligere arbeidshverdag. Å redigere og kvalitetssjekke et KI-skapt verk med den kvaliteten det har i dag, vil dessuten være minst like tidkrevende som å selv oversette, men det er lite trolig at forlag vil være villige til å betale det samme som for en oversettelse, gitt dagens honorarnivå for språkvask. Den tendensen ser vi også i tv-tekstebransjen, sier Lyng, og legger til:
– Hvilken betydning KI kommer til å få for opphavsretten, er også et interessant spørsmål, ikke minst økonomisk. Blir oversetteren redusert til redigerer og språkvasker, er hen ikke lenger opphaver og går glipp av inntekter fra bruk av åndsverk som hen får i dag.
LES OGSÅ: SLIPP FORFATTERNE FRI!
LES OGSÅ: – De frykter konsekvenser fra eget forlag
LES OGSÅ: – Det vitner om en usikkerhet
LES OGSÅ: Heine Bakkeid: – En mafiakontrakt
LES OGSÅ: Fôr til døde fisker
LES OGSÅ: ANNE SCHIØTZ: HVOR MYE SELGER EGENTLIG EN BOK?
LES OGSÅ: – Risikoviljen forsvinner
LES OGSÅ: DET SYNTETISKE SPØKELSET
LES OGSÅ: Kunstig intelligens: Latteren bør stilne
LES OGSÅ: Vi bør samle oss i én forening
LES OGSÅ: – Kan føre til kompromisser og uklare krav
