Lyriske julegaver
Få dager til jul. Dikt er edel gave under juletreet. De få jeg har fått, er jeg veldig glad i. Er du nær venn, eller familie, må du ikke lese videre: – Her får du vite hva julepakkene fra meg inneholder.
Poesi&fanteri
De siste ukene har vi meldt om salgssuksessene Ren Poesi med Ellen Wisløff som redaktør, og som nå er kommet i et opplag av 16.000, samt Dikt og fanteri av Magne Larsen som har rundet 10.000. Begge var med på gårsdagens bokliste over de 15 mestselgende norske, og er takknemlige julegaver; – Larsen om du kjenner preferansene til mottaker, Wisløff om du vil skape generell interesse for nyere poesi.
Mine favoritter
Du skal gi bort bøker du helst ville beholdt selv. Året som gikk var velsignet med mange flotte diktsamlinger. Man kan ikke rangere disse. Dikt er som mennesker, noen man faller for – uten at man helt vet hvorfor.
En samling som gjorde dypt inntrykk var Torgeir Rebolledo Pedersens uendelig vakre Åstedsblomster, en bok om smerte, savn og gleden ved å leve.
En annen bok jeg ofte treffer flere steder i huset, og som er vanskelig å legge bort, er Anna Kleivas lavmælte perle; Vårar seinare. Boka utkom i fjor, men gode dikt trenger ofte litt tid.
Den nestsiste samlingen jeg pakker inn og legger under treet, er Geir Gulliksens tenksomme Ung trost klokken fem om morgenen i en brusende alm. Denne kom sent i fjor, men også i ny utgave av året. Kanskje var den et anslag til Gulliksens kritikerroste roman fra i høst: Historie om et ekteskap.
Og sist, men ikke minst: Hildegunn Dale med Ein halv dag, dikt rundt sin avdøde far, og som igjen får bli ukas dikt.
Riktig God Jul!
Hildegunn Dale:
(Side 70)
Gleda over å finne igjen handskrifta i små lappar stila til meg.
Eg ser deg skrive ståande, raskt.
Du lener deg over skranken til post i butikk, skal vidaresende eit brev
legg ved ein liten lapp, skriven på eit A4-ark, fint bretta
og rive frå kvarandre i fire like store delar.
For å lette vekta, kanskje, og ikkje sende eit heilt ark med så lite skrift.
Katten hosta sånn at eg heiv han ut i snøen som var 2 cm djup.
Men han skulde vel heller fengje halsklut på, så no får eg skunda meg
heim.
Les også: Når kjærligheten forsvinner
