Voksen spurv

Lyrisk: Geir Gulliksens ornitologi

Geir Gulliksen (f. 1963) er for mange kjent fra sitt virke som forlegger med forfattere som Karl Ove Knausgård, Tore Renberg og Linn Ullmann i stallen. Men han er også forfatter selv.

Sommernummeret av vårt søstertidsskrift Bok&Samfunn bringer et langt og artig intervju med Geir Berdahl – inntil nylig sjef – i Oktober Forlag. Da Geir Gulliksen i 2000 meldte overgang fra Gyldendal-eide Tiden Norsk Forlag til Aschehoug-kontrollerte Oktober, kalte Gyldendals Geir Mork (- hvorfor heter alle Geir?) overgangen for «det største forlagsranet i Norges historie».

Men Geir Gulliksen er altså også forfatter på egen kjøl. Mange vil regne ham som en av våre viktigste. Han har siden debuten i 1986 gitt ut mer enn tjue bøker innen nær sagt alle sjangre: poesi, prosa, dramatikk, essayistikk og barnebøker. I 2014 mottok han Aschehougprisen for sitt samlede forfatterskap.

Har dyrene sjel? Dette spørsmålet stilte eventyrlige Theodor Kittelsen seg allerede i 1893. I Gulliksens diktsamling Ung trost klokken fem om morgenen i en brusende alm får du svar. Om du ennå ikke har fått diktene med deg, har du en bok å glede deg til. Dette er en fabelaktig samling.  Jeg liker ordet fabelaktig, kanskje brukes det til tider noe lettvint, men her er bruken så presis som mulig. Denne diktsamlingen er fabelaktig – og det i alle betydninger av ordet.

Ung-trost_Pocket_Cover_300dpi

geir-gulliksen2

Hvilket av diktene skal en velge. Hva med dette?

 

(voksen spurv)

i juli har ungene hans for lengst vokst opp
han har ikke kontakt med dem lenger
de sitter på ledningen der han pleide å sitte
nå er han for seg selv igjen
en langt mer voksen spurv enn han var i januar
med fettete frakk og mørk hette
han holder seg i nærheten av henne fortsatt
selv om hun har dannet par med en annen
han spriker med sjaskete fjær i nakken
han håper at noen skal komme og nappe i dem
plukke litt på ham og gjøre alt godt igjen
om morgenen roter han seg lenger bort enn han pleide
mot slutten av dagen flyr han utslitt hjem
tvinger seg til ikke å se på det fuktige gresset som yrer av mark
han vet at hun har spist ferdig for dagen
hun sitter og kaller på en hann som ikke er han
han kan høre at hun lager den samme lyden

 

Geir Gulliksen, Ung trost klokken fem om morgenen i en brusende alm (Flamme Forlag, 2. utgave, 1. opplag, 2015)
Foto: Janne-Camilla Lyster

 

0 Delinger