Lyrisk: Æres-Brage Økland
I sommer var vi på besøk hos forfatter, dramatiker, lyriker, kritiker, essayist og psykolog – Einar Økland i Sveio. Økland hadde nettopp utgitt diktsamlingen «Sykling i søvne. Eller: Dårens trompet». Denne uken ble Økland feiret med hederspris for sitt forfatterskap under Bragepris utdelingen i Oslo. Ikke nok med dette, i november fikk han også Språkrådets «Språkprisen 2015» for framifrå bruk av norsk språk i sakprosa.
Språkprisen er på 100.000 kroner. Bøkene Økland fikk prisen for var Norske malebøker og artikkelsamlinga Fotgjengar med fotnotar. – Einar Økland skriv godt og han skriv klokt. Gjennom sin skrivestil greier han å engasjere og skape nysgjerrigheit for dei tema han ønskjer å formidle kunnskap om, sa juryleder Kjartan Vevle da han delte ut prisen.
Som lyriker er Økland både underfundig og fargerik, men også var. Vi sakser et ømt lite dikt fra samlingen Mellom himmel og jord: vers vrette og vrange, et dikt som også er å finne i årets suksessantologi Ren Poesi.
ÅLEINE
Første gong
eg var åleine med
deg var eg redd.
Nå er eg
redd for å bli åleine
utan deg.
Slik kan det gå.
Det tenkjer eg på.
Tenk å bli redd
på ein så god måte.
Forresten er det berre deg
eg tenkjer på nå.
Slik kan det gå.
Einar Økland, Mellom himmel og jord: vers vrette og vrange, (Det norske Samlaget, 1986)
Foto: Tove K. Breistein
Les også Æres-Brage til Økland
