Lyrisk: Hildegunn Dale om sin far
Hildegunn Dale har skrevet ny diktsamling, den sjette i rekken. Tomas Espedal omtaler Ein halv dag som et høydepunkt i et sterkt forfatterskap, mens Hadle Oftedal Andersen i Klassekampens bokmagasin skriver at Hildegunn Dale rett og slett «er kanon».
Det er lett å si seg enig. Ein halv dag er en unik, sterk og stillfaren diktsamling – umulig å legge fra seg uten å ha blitt berørt. Bakteppet er selvmordet til forfatterens far. Med dette utgangspunkt tar Dale frem bilder og minner, nesten som lysbildene vi i tidligere tider satt i mørket og beundret. «Ho skriv fram det vibrerande nærværet i verda», heter det i anmeldelsen fra Oftedal Andersen.
I går var Hildegunn Dale gjest på NRK Radios lyrikkmagasin «Diktafon». Programmet kan du høre her.
Det er vanskelig å hente bare ett av diktene, men jeg velger dette lille, såre og private diktfragmentet. Det speiler stemningen i denne vakre boken. Hildegunn Dales kjære far ble 83 år.
(Side 70)
Gleda over å finne igjen handskrifta i små lappar stila til meg.
Eg ser deg skrive ståande, raskt.
Du lener deg over skranken til post i butikk, skal vidaresende eit brev
legg ved ein liten lapp, skriven på eit A4-ark, fint bretta
og rive frå kvarandre i fire like store delar.
For å lette vekta, kanskje, og ikkje sende eit heilt ark med så lite skrift.
Katten hosta sånn at eg heiv han ut i snøen som var 2 cm djup.
Men han skulde vel heller fengje halsklut på, så no får eg skunda meg
heim.
—
Hildegunn Dale, Ein halv dag (Samlaget, 2015)
Omslag: Magnus Osnes
Foto: Tove K. Breistein
