Bokhandler-trakassering overrasker

I går ble resultatene fra bokbransjens MeToo-undersøkelse lagt frem, hvor 4 prosent av respondentene hevder å ha blitt seksuelt trakassert. Ingvild Herzog mener undersøkelsen også belyser andre problemer i bokbransjen:

– Det er flere ting å bite seg merke i. Det ene er det litt uventede, selv om det ikke burde vært det, at så mange bokhandelansatte er utsatt for forskjellige former for trakassering fra kundene sine. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde trodd, at bokkjøpere er litt ekstra OK folk? sier Herzog, og fortsetter:

– Det var uansett hylende naivt og jeg håper vi kan bidra i å ta tak i dette. Videre tenker jeg at undersøkelsen bekrefter mye av det vi dessverre antok, at det helt klart forekommer trakassering og maktmisbruk i bokverdenen, og vi har ikke vært godt nok rustet til avhjelpe dette.

– Ikke overraskende

Konstituert leder for Bokhandlerforeningen Elin Øy sier til BOK365 at tallene fra undersøkelsen ikke er overraskende, og at hun har snakket med flere bokhandlere i sammenheng med undersøkelsen:

– Bokhandlere jeg har snakket med har påpekt at de nok er litt på utsiden av arenaene der dette er et stort problem. Samtidig er dette også et generelt samfunnsproblem, så det er viktig med aktualitet og retningslinjer. Bokhandlerforeningen støtter det viktige arbeidet som nå er igangsatt i bokbransjen, sier Øy.

Overrasket over frilanserprosenten

– Det overrasker meg dessverre ikke at det forekommer seksuell trakassering i bokbransjen. Jeg kjenner personlig til flere tilfeller der kolleger har blitt utsatt for seksuelt ladede kommentarer og uønskede seksuelle tilnærmelser. Det overrasker meg imidlertid at ansatte er mer utsatt enn frilansere, som på mange måter er i en mer sårbar posisjon, sier Hilde Lyng, leder for Oversetterforeningen.

– Har en jobb å gjøre

Lederen for Forfatterforeningen stusset også over frilanserprosenten:

– Noe av det som overraska meg er at ansatte i enda større grad enn selvstendige melder om å ha opplevd seksuell trakassering. Noe annet jeg legger spesielt merke til, er at tre av fire som ikke er i ansettelsesforhold, noe som da blant annet innbefatter forfattere, ikke veit om varslingsrutiner hos oppdragsgivere, organisasjoner eller foreninger de er tilknytta. Der har vi en jobb å gjøre. Målet må være at alle må kjenner til varslingsrutinene, sier Heidi Marie Kriznik.

Vil være en synlig rådgiver

Mari Moen Holsve i NBU (Norske barne- og ungdomsbokforfattere) mener det er viktig at alle de forskjellige rollene i bransjen har et sted å henvende seg:

– Bokbransjen består av mange ulike roller – noen er ansatte, andre er frilansere eller selvstendig næringsdrivende – og det er viktig at alle føler at de har noen å henvende seg til. I NBU blir det derfor viktig for oss å være en synlig og trygg rådgiver for alle barne- og ungdomsbokforfattere som skulle trenge det.

Holsve er glad for at MeToo-undersøkelsen avdekker noen utfordringer, og ser at foreningen har en jobb å gjøre:

– Denne undersøkelsen er et godt grunnlag for å diskutere hvilke tiltak som trengs framover, i hele bransjen. For oss i forfatterforeningene ser vi at det er for lite kunnskap om foreningenes arbeid med dette. Så der har vi en jobb å gjøre. Medlemmene skal føle seg trygge på at de kan komme til foreningene dersom de har behov for bistand, og foreningene skal være trygge på at de er kjent med rutinene for hva og hvordan slike saker skal håndteres, og at de dermed håndteres riktig og ansvarlig.

Viderefører debutantarbeidet

– Vi MÅ få på plass gode, trygge og tillitsvekkende varslingsrutiner som har en svært lavterskel inngang, enten det er i form av en form for varslingsombud, eller annen førstelinjetjeneste, sier Herzog.

Hun forteller at Forfattersentrum har allerede igangsatt en rekke tiltak i egen organisasjon:

– Vi skal videreføre arbeidet vi allerede har satt i gang med debutantene. Forfattersentrum møter debutantene med årlige debutanttreff, der MeToo har stått på agendaen. Vi blir allerede invitert til forskjellige forfatterstudier, og skal nå arbeide for å ta en årlig runde ved alle landets forfatterstudier, både for å snakke om Forfattersentrum – og for å benytte anledningen til å snakke om #metoo. Selv om vi kan bidra med diverse tiltak spesielt hos oss, er det viktig å påpeke at det aller viktigste vi gjør nå, gjør vi sammen.

Korker igjen flaska

Kriznik forteller at de også har tatt grep i Forfatterforeningen, blant annet ved å redusere alkoholserveringen på Forfatterforeningens arrangementer.

– Videre vil det å snakke om varslingsrutiner og retningslinjer bli et fast punkt på debutanttreff og det årlige møtet for nye medlemmer. Forfatterforeningen må forebygge uønskede hendelser og lage trygge rammer i forfatterhverdagen, og det må være et aktivt og kontinuerlig arbeid. Og vi må bli mye bedre på å opplyse om varslingsrutiner, sier Kriznik.

Etablert varslingsrutiner

– Vi har etablert våre egne varslingsrutiner, der vi også har lagt til rette for sikker kommunikasjon, sier Eystein Hanssen, leder for Forfatterforbundet.

– Dette ble gjort i samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet. Om et varsel innebærer behov for juridisk hjelp, har vi som LO-forbund tilgang på deres apparat og betydelige erfaring i håndtering av seksuell trakassering. Men vi jobber selvsagt også sammen med de øvrige skribentorganisasjonene og Forleggerforeningen, og støtter opp om alle felles tiltak og ordninger, sier Hanssen.

Også NFFO har tatt grep:

– Et grep vi allerede har tatt, er å melde oss inn i Foreningen Balansekunst, som er et samarbeid mellom over 100 norske kunst- og kulturorganisasjoner som jobber for et likestilt og mangfoldig kulturliv. Balansekunst besitter mye god kompetanse som vi vil kunne dra nytte av, sier Vestbø.