Sakprosabøkene du kan glede deg til denne våren

Krigen, Baneheia, høyreekstremisme og pandemihåndtering. Dette er noen av temaene vi kan lese om denne våren. Her er tolv sakprosabøker du kan glede deg til å lese.

Hege Duckert: Norsk kvinnehistorie på 200 sider (Kagge)

Til våren kommer et nytt bidrag til Kagges populære 200-sider-serien. Denne gangen skal Hege Duckert ta for seg kvinnehistorien i Norge. I Norsk kvinnehistorie beskriver Duckert hverdagskvinnenes kår, så vel som å fortelle om de som kjempet for selvstendighet. Hvorfor feirer vi polfarerne Nansen og Amundsen, men ikke helsepionerne Elise Ottesen-Jensen og Nic Waal?

Bjørn Olav Jahr: Prosessen mot Viggo Kristiansen (Pitch)

I 2017 utga Bjørn Olav Jahr boken Drapene i Baneheia. Boken fikk mye oppmerksomhet, og skapte stor debatt. I 2017 søkte også Viggo Kristiansen om å få gjenopptatt saken sin for sjuende gang. Gjenopptakelseskommisjonen har tre år senere fortsatt ikke tatt noen avgjørelse. Jahr stiller spørsmål ved hvorfor, og ser nærmere på hvordan saken er blitt fremstilt i media. I tillegg har Jahr besøkt Kristiansen nærmere førti ganger de siste årene, og forsøker i sin våraktuelle bok å gi et innblikk i hans person.

Espen Rostrup Nakstad: Kode rød (Gyldendal)

I løpet av 2020 er Espen Nakstad blitt ett av de mest gjenkjennelige ansiktene i norsk offentlighet. Som assisterende direktør i Helsedirektoratet har han hatt en fremtredende rolle under coronapandemien. Ved siden av å ha vært Norges kanskje travleste mann de siste månedene, har Nakstad også rukket å skrive sin andre bok. Til våren kommer han med boken Kode rød (Gyldendal) hvor han forteller hva som egentlig skjedde da Norge ble rammet av coronapandemien – og hvorfor verden var dømt til å mislykkes allerede før viruset forlot Kina.

Torgeir S. Sæveraas: Krigens skjebnesone. Wehrmacht i Norge (Pax)

I løpet av okkupasjonstiden 1940 til 1945 var det 350 000 tyske soldater i landet. I denne boken vil forfatter og historiker Torgeir Sæveraas fortelle om soldatene, om deres liv her og hvilke strategiske hensyn som gjorde det nødvendig med så mange soldater i Norge. Sæveraas har hatt tilgang til mengder av brev som soldatene skrev hjem, han beskriver deres oppfatning av krigen, av landet, av savnet av familien – og av deres ideologiske overbevisning om Hitler-Tysklands seier.

Thomas Hylland Eriksen: Appenes planet. Hvordan smarttelefonene forandret verden (Aschehoug)

Smarttelefoner og ulike applikasjoner styrer hverdagen vår, mener Hylland Eriksen. I hans våraktuelle bok forteller han historien om hvordan smarttelefonen på få år har gjort verden mindre og større, nærere og fjernere, morsommere og kjedeligere. Det dreier seg om en global, digital revolusjon som savner sidestykke. Hylland Eriksen mener at hvis vi ikke skal bli slaver av mobilen, er det nødvendig å forstå den, for å kunne ta livet, kontrollen og ikke minst tiden tilbake. Dette er en oppdagelsesferd i smarttelefonens verden.

Astrid Sverresdotter Dypvik: Det mørke Tyskland. Ei reise blant politiske ekstremistar (Samlaget)

Dypvik har skrevet flere drivende gode bøker om Tysklands historie tidligere. Denne våren takler hun et mørkt tema i tysk samtid. Landet opplever en politisk polarisering etter at landet tok i mot en million syriske flyktninger i 2015. Dette var også startåret for det høyrepopulistiske og islamfiendtlige AfD. For første gang siden krigen har et ytre høyre-parti plass i Forbundsdagen. Dypvik tar leseren med inn i de høyreekstreme miljøene i Tyskland, og beretter om polarisering, internettradikalisering og sosiale forskjeller.

Elin Anna Labba: Herrene sendte oss hit – Om tvangsflyttingen av samene (Pax. Oversatt av Trude Marstein)

Labba ble i fjor tildelt Augustprisen for sin bok om tvangsflyttingen av samene på starten av 1900-tallet. Labba forteller historien sett gjennom øyene til samene som ble tvangsflyttet. Hun har samlet beretninger, bilder, brev og joiker, og fremmaner et kor av røster fra de som ikke lenger kan fortelle. Boken skildrer harde liv og store reinflokker som går tapt fordi reinen tvinges inn i ukjente vandringsmønstre, barn som overlates til slektninger i Norge og som ikke får se familien på mange år. Boken er også rikt illustrert med fotografier av samiske familier og historiske dokumenter.

Berit Reisel: «Hvor ble det av alt sammen?». Plyndringen av jøder i Norge (Press)

Det norske holocaust-oppgjøret står i sentrum for Berit Reisels bok. Da overlevende jøder returnerte til Norge i 1945, opplevde de at det var lite igjen av det de hadde eid – innbo og hus var auksjonert bort. Da startet en kamp mot byråkratiet i en erstatningsprosess som for mange ble en ny traumatisk opplevelse. Berit Reisel hevder at plyndringen av de norske jødene må ses i sammenheng med nazistenes forsøk på å utrydde den jødiske befolkningen i Norge. Hvor ble det av alt sammen? er en beretning om politisk spill, om fordommer både i byråkratiet og fagmiljøene – og om et lite mindretall som klarte å snu en tung prosess. Samtidig er det en personlig historie om den jødiske minoritetens erfaringer.

Arne Vestbø: Brummenæs & Torgersen: Verdens første kvinnelige skipsredere (Cappelen Damm)

NFFO-sjefen utkommer med sin egen sakprosabok denne våren, og den har utrolig nok samme tematikk og hovedpersoner som i Cecilie Engers våraktuelle roman: Hanna Brummenæs (1860-1942) og Bertha Torgersen (1864-1954). De to damene startet i 1909 verdens første kvinne-ledete rederi. Skipsfarten var Norges viktigste næring og sterkt mannsdominert. Historien om Brummenæs og Torgersen strekker seg over en sentral periode i norsk historie, og utspilles i en by som på få år vokste fra å være et ubetydelig strandsted til å bli en av landets viktigste sjøfartsbyer.

Nora Heyerdahl: Ok Boomer (Spartacus)

Nora Heyerdahl er internasjonal kontakt i Grønn Ungdom og lokalpolitiker for MDG. Til våren debuterer hun også som forfatter, med Ok boomer (Spartacus), en håndbok for alle som ikke får til å vinne en klimadiskusjon under familieselskapene. Boken er ment som en inspirasjon for unge til å stå i en generasjonskonflikt med hevet hode. Eller som forlaget skriver: «Et smart og effektivt lynkurs i klimakrangling skrevet for millenniums-generasjonen!»

Anne Appelbaum: Demokratiets svanesang (Cappelen Damm. Oversatt av John Grande)

Med alt som har skjedd i USA siden nyttår, kan Anne Applebaums nylig utgitte bok være en hjelp til å forstå strømningene i landet. Hun er konservativ, men hevder hun ikke lenger føler seg hjemme i det republikanske partiet. Samtidig har hun også lenge advart mot den autoritære utviklingen. I Demokratiets svanesang forklarer Applebaum hvorfor nasjonalisme har slik tiltrekningskraft, og skisserer hvordan nasjonalistiske partier har vokst frem i demokratier over hele verden.

Ståle Dingstad: «Et hvidt fyrtaarn midt i et grumset menneskehav». Hamsun og det norske Holocaust (Dreyer)

Ståle Dingstad har utgitt bøker om flere store norske litteraturpersonligheter tidligere, også Knut Hamsun. Denne våren tar han for seg Hamsun og det norske holocaust. Mer bestemt undersøker han Hamsuns forhold til jødene. Hamsuns sympatier mot Nazi-Tyskland er godt kjent, og lenge har man ment at hans antijødiske uttalelser har vært få og tidstypiske. Men i Dingstads studie fremstår Hamsun som en «representant for en høyreradikal bevegelse som gjennom hele mellomkrigstiden brukte sin posisjon til å fremme en nasjonalisme, en rasisme og antisemittisme som fikk  katastrofale følger for den jødiske minoriteten i Norge».

 

 

 

 

30 Delinger