– Naivt å tro at det ikke vil ha betydning

I forrige uke tok Bok365 for seg AI/KI (kunstig intelligens) og mulig påvirkning på bokbransjen, gjennom to større kronikker: Det syntetiske spøkelset og Kunstig intelligens: Latteren bør stilne.

Hos de berørte aktørene følger man utviklingen tett. Generalsekretær Arne Vestbø i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening bekrefter at temaet har vært oppe hos deres oversettere:

– Maskinoversettelse har vært en problemstilling som deler av medlemsmassen har vært opptatt av, spesielt de som driver med fagoversettelse (altså ikke bare oversettelse av bøker). Vi har fått tilbakemeldinger på at dette øker i omfang, og flere har luftet bekymringer knyttet til hva dette betyr for oversettere. Enkelte melder tilbake at de i større grad må «vaske» oversatte tekster heller enn å oversette dem fra grunnen av, sier Arne Vestbø, og legger til: -Vi har hatt ulike seminarer der maskinoversettelse har vært oppe som tema, men enn så lenge har, etter det vi kjenner til, ikke bokoversettere måttet forholde seg til kunstig intelligens i samme grad.

Trenger kompetente oversettere

– På hvilke måter tror du dette vil påvirke oversetterhverdagen i årene som kommer?

– Det vil kunne innebære endring i hva som inngår i et oversetteroppdrag, både med tanke på omfang og type oversettelser man blir bedt om å gjøre. Samtidig kan jo selve oppgaven med å oversette i større grad bli å redigere tekst som er oversatt av kunstig intelligens, særlig for enkelte typer tekster. Teknologien blir stadig bedre, og det er naivt å tro at det ikke vil ha betydning.

Vestbø frykter i utgangspunktet for jobbene til sine oversettere, men tror arbeidsdagen vil kunne arte seg annerledes:

– Jeg er helt sikker på at det fremdeles vil være behov for kompetente oversettere, men som nevnt vil flere av arbeidsoppgavene bli endret. Hva kan maskinen bidra med, og hva krever fremdeles et menneske? Så er det naturligvis også noen grunnleggende spørsmål knyttet til opphavsrett og oversetterøkonomi som vi er særlig opptatt av. Det er ingen tvil om at påvirkningen fra kunstig intelligens vil bli stor for hele bokbransjen, sier NFFO-generalsekretæren.

Viktig med nyansert språk

Det har ikke lykkes BOK365 å få en kommentar fra Oversetterforeningen. Vi gir derfor mikrofonen til Bjørn Alex Herrman:

– Jeg er lykkelig ute av styre og stell, så jeg kan ikke gi deg noe fullgodt svar på i hvilken grad oversettere flest bekymrer seg for dette, presiserer Herrman, før han legger til:

– De siste par årene har jeg hørt enkelte kolleger nedover i Europa – i Frankrike og Tyskland – klage over at de har fått tilsendt et maskinoversatt manus og blitt bedt om nærmest å språkvaske det. I tillegg til dårligere språklige resultater, fordi man blir bundet av den allerede foreliggende teksten, og dårligere betaling, fordi «oversettelsen» allerede er gjort, gjør også forlaget gjerne krav på opphavsretten, siden oversetterens bidrag i slike tilfeller ikke har verkshøyde. Hvis dette er den veien det går, vil det helt klart gå ut over ikke bare oversetterne, men også den oversatte litteraturen. Uten et tilstrekkelig nyansert språk har vi ikke noe å tenke med.

Barnsliggjøring av samfunnet

Herrman er bekymret over flere trekk vi ser allerede i dag:

– Det som gjør oversettelsesprogrammer til en reell kulturell trussel, i tillegg til alle de halvfordøyde engelske glosene og talemåtene som tyter inn i språket, er at de kommer på et tidspunkt da barnsliggjøringen av samfunnet allerede er i ferd med å ta overhånd. Vi leser ikke lenger selv, men vil bli lest for, som da vi var små. Men krevende litterære tekster egner seg dårlig som lydbok. Så blir litteraturen deretter. Det tar neppe lang tid før dameromaner for alle kjønn og aldre blir oversatt av maskiner. Når den generasjonen som har vokst opp med lydbøker, uten å lære å skrive for hånd eller å konsentrere seg lenge nok til å lese en bok selv, kommer ut i arbeidslivet, er det neppe mange som interesserer seg for å utgi det man før kalte «lødig» litteratur. Så ja, AI kommer nok til å påvirke både oversetteriet, litteraturen og kulturen. Og det kommer nok til å gå ganske fort.

– Liten påvirkning

Hva så med forlagene?

– Kunstig intelligens påvirker oss i liten grad i dag. Vi er opptatt av forfatterne våre, ikke maskinene. Men det er klart at med den siste tids utvikling, er dette noe vi følger med på. Vi overskuer ikke hva slags konsekvenser kunstig intelligens kan ha for undervisningssektoren eller tekstproduksjon. Skal en tekst har verkshøyde, må det stå en forfatter bak, understreker Elizabeth Sellevold, forlagssjef i Vigmostad & Bjørke.

– I hvilken grad vil AI/kunstig intelligens kunne påvirke hvordan det jobbes med oversettelser og med lydbøker?

– Her kan AI i teorien ta over, men litteratur med verkshøyde skal være autentisk, personlig og ha kunstnerisk kvalitet, sier Sellevold.

LES OGSÅ: SLIPP FORFATTERNE FRI!

LES OGSÅ: – De frykter konsekvenser fra eget forlag

LES OGSÅ: – Det vitner om en usikkerhet

LES OGSÅ: Heine Bakkeid: – En mafiakontrakt

LES OGSÅ: Fôr til døde fisker

LES OGSÅ: ANNE SCHIØTZ: HVOR MYE SELGER EGENTLIG EN BOK?

LES OGSÅ: – Risikoviljen forsvinner

LES OGSÅ: DET SYNTETISKE SPØKELSET

LES OGSÅ: Kunstig intelligens: Latteren bør stilne