Løfter frem blomster og ugras

FRAMSNAKKING: Om det bittelille og det riktig store.

– Det er jo selvfølgelig sånn at alle bøkene vi utgir fortjener mye mer oppmerksomhet enn de har fått, enten det i utgangspunktet er mye eller lite, sier Kari Marstein, redaksjonssjef for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal. Men nå får hun sjansen til å gjøre noe med nettopp det. For dette er jo spalten hvor forlagsfolk kan A) løfte frem en bok fra eget forlag som ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener, og B) velge en bok fra et konkurrerende forlag.

Tatt av tidevannet

– En bok som helt ufortjent har fått ubegripelig lite oppmerksomhet her Runar Dahles roman Forskjellen på blomster og ugras. Den er en liten roman om store temaer, med handlingen lagt til den forblåste engelske vestkystbyen Morecambe,en gang et populært feriested, nå en forfallen spøkelsesby. Hit kommer Stein, en middelaldrende norsk oljearbeider, og Ingrid, en jevngammel trygghetssøkende ornitolog, de kjenner ikke hverandre, men streifer hverandres liv, slik nordmenn i utlendighet gjerne gjør, og blir vitne til en av de mest dramatiske hendelsene i byens historie – og som faktisk fant sted i 2004: 21 kinesiske illegale innvandrere drukner mens de plukker skjell på de enorme strandviddene som omgir byen ved lavvann: de blir tatt av kvikksand og av tidevannet som kommer «like raskt som en hest løper», forteller Kari Marstein.

MARSTEIN-FAVORITT: Runar Dahle

– Dahle skriver fabelaktig godt, og han klarer – tilsynelatende helt uanstrengt – å få til det mange prøver: å flette det lille livet inn i den store verden. En stilistisk sterk roman som favner alt fra søvndrukne morgener og regnfulle gater, til moderne slaveri og den britiske misnøyen forut for brexit. En stor prestasjon, intet mindre! Symptomatisk nok er romanen utstyrt med en litteraturliste, eller en «rulletekst», som det heter hos Dahle, som inneholder såpass ulike navn som Philip Larkin og Helge Ryggvik.

Skarpere lys over gåtefulle liv

– Fra et annet forlag vil jeg velge meg Marte Spurklands Klassen som et av høstens høydepunkter. Det er krevende å skrive om unge menneskers hverdags- og følelsesliv, særlig når det har gått mer enn to tiår siden man selv gikk på skolen – for så voksen må da Spurkland ha blitt? I dokumentarboken sin klarer likevel Spurkland å fortelle interessant og nyansert om det bittelille og det riktig store (jeg ser at dette blir en slags gjennomgangstematikk i disse to anbefalingene): om vennskap, lojalitetsbånd og den utfordrende kunsten det er å stå opp om morgenen. Og hun skriver om integreringsproblematikk, utdanningsdebatt og den ekstremt krevende og avgjørende jobben lærere utfører hver eneste dag, sier Kari Marstein. – Jeg blir rørt både av møtet med elevene og med læreren. Hverdagshelter. For meg kaster disse historiene til sju avgangselever på en anonymisert videregående skole skarpere lys over de gåtefulle livene til helt vanlige unge nordmenn i dag enn det mediespaltemetere eller offentlige utredninger klarer.

 

MARSTEIN-FAVORITT: Marte Spurkland

 

Se også tidligere «framsnakkere»:

Arve Juritzen: – Jeg elsker slike biografier

Anne Fløtaker: – Den krever å bli lest

Elen Zickfeldt: Med patroner i innboksen

Inge S. Kristiansen: Med revolusjonerende bokvalg

Nina Selvik: – Herlig grandiost prosjekt

Kari Spjeldnæs: – En bok med kloke innsikter

Halfdan W. Freihow: – En julegave til Sylvi

Mona Ek: – Så knapt, så vakkert

Jorunn Sandsmark: – Går rett til «F»-hylla

 

 

163 Delinger