Samtidslitteraturen – den nye vinen?

NY LITTERATUR: Ingvild Tennfjord har en sterk, norsk lesesommer. Foto: Privat.

Vin- og boblebokforfatter Ingvild Tennfjord er opptatt av presist språk og samtidslitteratur.

Ingvild Tennfjord har siden 2013 utgitt en rekke bøker om vin og smak og har på få år solgt mange bøker og lært en hel del nordmenn å vurdere bedre hva de har i glasset. Slik ser hennes lesesommer ut:

Marie Aubert: Voksne mennesker

Denne romanen har jeg gledet meg til lenge. Elsker Aubert sine knappe, presise skildringer. Jeg synes hun klarer å skildre et ubehag på en svært elegant måte. I tillegg er karakterene gjenkjennelige, selv om de innimellom ikke alltid er så sjarmerende. Eneste problemet med boken er at den er altfor kort. Blir så lenge å vente på neste.

Kjartan Brügger Bjånesøy: Kjære Pappa
Kommer du tettere på foreldre og svigerforeldre i sommerferien? Da anbefaler jeg denne boken på det varmeste. Skildrer vemodet over at egne foreldre blir eldre. Viser samtidig en aksept for å omfavne egen aldring, noe jeg ser kanskje spesielt min generasjon sliter litt med.
Jan Grue: Jeg lever et liv som ligner deres
Grues bok er uten tvil årets store leseropplevelse. Ikke et ord er overflødig. Intens og bevegende beretning om utenforskap, privilegier og makt. Spesielt setter jeg pris på Grues presise måte å peke på tidsåndens preferanse for alt som er velfungerende, optimalt og effektivt. Det gjør noe umerkelig med menneskesynet vårt. Glitrende skrevet.
Karina Sainz Borgo: Det ble natt i Caracas
Som du sikkert allerede har skjønt, er jeg en fan av presist språk. I denne romanen fant jeg mer «ordkunstneri», men det fungerer! En beretning om et samfunn i kollaps og hva det gjør med ellers pliktoppfyllende borgere i et forsøk på å overleve. Liker også godt at forfatteren står i en annerledes språktradisjon, der beretningen gjør uventede krumspring og bruker tid på detaljer leseren først senere forstår betydningen av.
Martin Svedman Når jeg drikker
Denne har jeg lest tre ganger nå, og oppdager fremdeles noe nytt. Svedman sine dikt oppleves mer som en roman. Han sier så mye uten å si det. Fascinerende historie og nok en anti-helt leseren ender opp med å omfavne og heie på.
-- annonse --