Bærer murstein og noveller til havet

FEM FAVORITTER: Både 800 sider og novelleformat er blant Therese Aasviks allsidige valg. Foto: Eigil Rasmussen Korsanger

– Jeg trekke frem bøker jeg har forsvunnet i, noen gyldne minner og en som ikke er helt utlest ennå, sier Therese Aasvik.

Hva håper man å få ut av sommeren? Kanskje andre ting nå enn før, for meg, helst mindre av alt. Mindre av alt som deler opp oppmerksomheten min i små biter, disse krypene vil jeg legge fra meg før ferien. La bøkene vifte bilder, ord og luft inn i hodet, fortape meg. Være i akkurat den karakteren, scenen, formuleringen uten å tenke på hvordan den kan inspirere, en yrkesskade for oss forfattere, å ikke kunne lese som før lenger. Som favoritter så vil jeg trekke frem bøker jeg har forsvunnet i, noen gyldne minner og en som ikke er helt utlest ennå, sier Therese Aasvik, som har gitt ut tre romaner. Den siste er Byer uten deg, (Vigmostad & Bjørke, 2018)

 

John Banville: The Sea

Jeg har ikke lest den på norsk, men anbefaler sterkt orginalen på engelsk. The Sea var ett av mine første møter med lyrisk syngende språk. Setningene kruser som dovne bølger mot landskapet hovedpersonens vender tilbake til i boken. Kystlandskapet er bakteppet for handlingen som foregår på tre plan, hovedpersonens barndom, hans kones nylige død og tilbakekomsten i nåtid, hvor han prøver å forsone seg med tap fra både fjern og nær fortid. The Sea vant Booker-prisen i 2005, og Banville har kalt den et direkte blikk på sin egen barndom.

 

Merethe Lindstrøm: Gjestene

Noveller er takknemlige litterære ferieformat, hvor noe kan la seg avslutte før man reiser seg. Få behersker kunsten som Merethe Lindstrøm. Disse fortellingene handler om skadeskutte mennesker som får eller kommer på besøk, som oppholder seg på steder de ikke hører hjemme, både fysisk og mentalt. Hvis ord mellom linjene kunne måles i antall boksider, så er bøkene til Merethe Lindstrøm minst dobbelt så tykke som de gir inntrykk av. Stemningen er ofte knugende, avslutningene åpne, de konkrete og orginale bildene underveis bærer karakterene med varsom hånd.

 

Hanya Yanagihara: Et lite liv

En god sommerferie bør inkludere i hvert fall en murstein som til tross for sin størrelse alltid er med i strandbagen. Over 800 sider, følger Et lite liv et nært vennskap mellom fire ekstremt begavede menn fra tidlig tyveårene i New York til rundt femtiårene. Nivået disse fire mennene presterer på i hvert sitt felt er kanskje urealistiske, men også nødvendige i en roman som skildrer så mye smerte og fortvilelse. Fortellingen er medrivende, karakterene spennende, men først og fremst – det er en utrolig vakker kjærlighetshistorie. Få forfattere har vært så brutale mot sine karakterer og samtidig skildret dem med så mye kjærlighet.

 

Tore Renberg: Du er så lys

Noe av det beste med lydbøker er når forfatterne leser selv, og leser godt, det tilfører en helt ny dimensjon til leseropplevelsen. Tore Renberg har lest inn de fleste av sine romaner, også de nyeste, som Du er så lys. Romanen skildrer en ganske vanlig mann i en ganske vanlig familie på Vestlandet, og hva som skjer når det flytter nye naboer inn i huset ved siden av. Renberg skildrer denne vanlige mannen med stor varme og presisjon, det er et godt fortellerståsted å være i som leser. Han er også en mester på frempek, og legger små agn underveis som gjør at man tar bussen et par stopp til bare for å ikke avbryte lydbokopplevelsen.

 

Marina Abromovic: Walk through walls

En av vår tids største kunstnere har skrevet en fantastisk bok om sitt eget liv. Fordi Abromovic er performance-kunstner, så er livet hennes og kunsten hennes hele veien knyttet i hverandre, livet er hennes ultimate performance. Jeg har aldri lest om en modigere person. Som kunstner utforsker hun hele veien hvor mye smerte, risiko og belastning hun kan utsette kroppen sin for, samtidig som språket hennes beskriver en varm, mild person som har mye rom for menneskene rundt seg. Denne boken er tung. Men jeg klarer ikke å legge den fra meg, klarer heller ikke å lese den helt ut, den er en slags påminnelse om hva vi mennesker kan være i stand til når vi ikke sovner i våre egne liv.

127 Shares