Høst for eden: Bøkene til ferien

HØSTFERIETIPS: Vi har valgt ti nye bøker du kan dykke ned i. Agnes Ravatn, Jan Erik Vold og Patrik Svensson har skrevet tre av dem.

Høstferie er leseferie - også for voksne. Her er ti perler fra bokhøsten hittil som du kan briefe med når du er tilbake på jobb.

Bestselgerne finner du helt av deg sjøl. De lyser mot deg fra kjedenes topp fem, ti og topp femten, de er på bensinstasjonen og florerer i sosiale medier og på boklistene i BOK365 hver fredag. Her er ti tips til nye bøker som du kan briefe med når du er tilbake på jobb neste uke og som får deg til å virke belest og oppdatert på Instagram.

Eller legg dem til i hjernens og sjelens oppdateringer.

 

For krimleseren

Dei sju dørene er krim for folk som ikke leser krim, noe også VG gjentok i sin anmeldelse. Romanen starter som et vanlig samlivsdrama om arv, skjeggkre og ekteskapet mellom litteraturprofessor Nina og byråd Mads i Bergen. Nina slumper til å brase ut offentlig med at litteraturviterne må kunne brukes til noe mer, for eksempel være etterforskere i politiet. Hun blir selv en slags detektiv når en yngre kvinne forsvinner. Og kvinnen er ikke hvem som helst. Dette er medrivende og etterforskningsmetodene er som å avdekke lag på lag i en tekst.

 

For de yngre voksne

Vi med oss Marie Aubert fra sommerutgivelsene. Voksne mennesker foregår over noen døgn på familiehytta der Ida kommer for å feire morens store bursdag. Ida har ikke barn, men hun har begynt å snuse på mulighetene i utlandet. Søsteren har mann, barn og en til på vei, men alt er ikke så på stell som det kan synes som. Marie Auberts andre bok er en forrykende fremvisning av sjalusi, sårhet og sår som skapes i alle forventningene om hva familie skal være. Den handler om en utenforskap som mange opplever på grunn av andre.

 

For den tradisjonelle diktleseren

Man kan ta med en diktsamling på ferien, bla opp og oppdage at den ikke vil seg, at den er håpløs å dekode, at dette kanskje ikke er for deg. Jan Erik Vold har en løsning i år også. I Tolv blå er det 300 år med dikt, fra Petter Dass, Johan Herman Wessel, via Bjørnson, Ibsen og oppover. Alle dikte(r)ne er satt i en sammenheng og en tid av den dyktige pedagogen Jan Erik Vold og boka blir en nydelig vei inn til dikterne og deres tema og teknikk. Finnes også som plate av JEV og Kåre Virud. Jazz, blues, afro og blått.

 

For den søkende diktleseren

Boka fikk lite oppmerksomhet da den kom i vår og er blitt borte i høsten, så vi prøver igjen. Jan Wagners fem første diktbøker er gjendiktet av Asbjørn Stenmark og er som å ha et ekstra øye i verden. Den høyt prisede tyske poeten Wagner prater ikke, men har selvtillit nok til å ikke underspille. Diktet der det er akkurat passe av alt, der balansen er i orden, der det er nok informasjon til at bilder stiger opp fra boksidene – en stemme, en gysning, en innsikt i noe vi i ettertid tror vi kan ha opplevd selv. Diktene i Selvportrett med bisverm er klare, åpne, unike.

 

For naturmennesket i familien

Ålen er vårt mest mystiske dyr, like mystisk som relasjoner mellom fedre og sønner, men ålen er ikke like mye omskrevet i litteraturen. Åleevangeliet. Fortellingen om verdens mest gåtefulle fisk av Patrik Svensson er lett å like. Forfatterens tro på ålen, på vitenskapen og at det finnes et svar, er nesten rørende. Boka er en lettfortalt historien om vitenskapsfolks forsøk på å finne svarene, om hvordan ålefisken var en nøtt tilbake til aristoteles og religionene og ikke minst en fisketur mellom taus far og stille sønn. En sjarmerende høstbok.

 

For deg som leser nøye

Når leste du sist en debutant? En som er så ferdig forfatter som denne? Mari Andreassens novellesamling Hvor lenge varer vi har ikke spørsmålstegn, for alt virker oppe og avgjort. Dette er relasjoner som ikke varer i lengden, men spørsmålet er hvor lenge folk i alle aldre holder ut med hverandre – og hvordan. En av de hvasseste debutene vi har sett på mange år. Andreassen tillater tørrpraten å gi autensitet til situasjoner og scener før det smeller, gjerne fra en bombe gjemt bak døra eller i noe som allerede er sagt i en annen mening og sammenheng.

 

For klassiker-elskeren

Klas Östergren er en av tre forfattere som har skrevet ny roman om Ibsen-figurer og den er veldig vellykket. Hilde Wangel bygger på bipersoner ved samme navn fra to stykker av Ibsen, men dette er tilgjengelig. Wangels kraft er unik, hun sjarmerer halve Berlin, men må grave i sin fortid hos legen sin. Legen mener han finner et overgrep i fortellingene hennes, en overgriper hun er forelsket i, nemlig han som bygde klokkeårnet i Lysanger der hun vokste opp. Klas Östergren skriver gode setninger. Han har et språk som man sjelden ser i moderne romaner.

 

For den konsentrerte

Tittelen kan være misvisende. Det andre namnet må gjerne bli din første Jon Fosse-roman, og den er starten på tre år med bøker fra ham i serien kalt septologien. Fortsettelse følger, altså. Vi meldte boka og ga terningkast sju. Han åpner opp for biografisk lesing av stoffet på en ny måte med figurer som har vært med ham før. Romanen er uten punktum, men det er en enorm musikalitet, refrenger og repetisjoner. En symfoni for konsentrasjon i høstferien, med svart kaffe, kjeks og alkoholfri øl. Ha tålmodighet, det er mye i vente, mye å hente.

 

For deg som savner sommeren

Husker du den ene sommerdagen da det var varmt fra morgen til kveld, alt var summende harmoni? Hilde Rød-Larsens debutroman Sommertid handler om Ingrid (52) og Peter (67), et vanlig par i en villa på Nesøya. Hun pendler med bussen inn til jobb i Oslo. Peter er nypensjonist, men hun opplever at han har vært gammel lenge. Romanen foregår fra soloppgang til solnedgang, en dag i deres liv. Idyllen brytes, både i dem og på overflaten. Lyst, hevn, hemmeligheter. Det kan hende så mangt på halvøen en midtsommmerdag.

 

For turentusiasten

Det finnes turer ved hytter og på merkede stier. Og så har du Paolo Cognetti. Han går i Nepal etter å ha lest Peter Matthiessens roman Snøleoparden og håper å få et glimt av dyret Men som tittelen Uten å nå toppen. Om fjellvandring, livsfilosofi og å gå i egne tanker antyder, er dette filosofi, tur, historie og samtaler smeltet sammen i en fin kombinasjon. Bok, i lommeformat, har antroposofiske observasjoner og tar inn over seg kulturelle forskjeller mellom folk og er seg bevisst skriverens måte å være i verden på.

 

For dere som hater å ha høstferie sammen

I sommerferiene piper løssalgsavisene oss ørene fulle av hvor vanskelig det er å ha fi sammen. Høstferien har også sprekker i idyllen, og hvis du er der, oppfordrer vi til smuglesing av denne. «En overlevelsesguide» heter det i undertittelen og Sanna Sarromaa kaller folk «skilsmisseoverlevende». Vi er dyktige til å regne på hva alt koster samfunnet, men hva skilsmisse fører til av fravær, depresjoner og ulage for både samfunn og den enkelte, virker å være et lite berørt felt, skal vi tro forskerne og terapeutene.

 

 

 

 

 

-- annonse --