Nora Steenberg har hentet frem sine barnebokfavoritter fra året som snart er gått.
Thomas Taylor: Malamanderen (Solum Bokvennen. Oversatt av Merete Franz)
«Boken er som skapt for å bli adaptert – noe en kjapp googling forteller meg at Sony Pictures vil sørge for at skjer. Før den tid: Malamanderen er en perfekt bok til slukealder-målgruppen.»
Johan Rundberg: Natteravnen (Cappelen Damm. Oversatt av Kjersti Velsand)
«Natteravnen er blitt en pageturner av rang, og mangler ingenting – bortsett fra nye lesere, som er så heldige å få stifte bekjentskap med Mika og resten av gjengen i Stockholms-trilogien.»
Anne Wisløff: Lik meg – Første gang (Cappelen Damm)
«Skolens seksualundervisning er mangelfull og en pinlig affære. Få følger nøye med, og mange brenner inne med viktige spørsmål – som så fint blir portrettert i Første gang. Leserne kommer til å lære mer fra Første gang enn noen seksualundervisning.»
Henriette T. Osnes: Une og skolestarten (Aschehoug)
«Une hadde kanskje en katastrofal skolestart, men Osnes’ barnebokdebut er til gjengjeld svært vellykket. Boken passer godt som et supplement til de mer «seriøse» bøkene om emnet – et humoristisk avbrekk, om du vil. Og kanskje kan den være med på å ufarliggjøre spenningen rundt den store dagen.»
Irmelin Persdatter Gustavsen: Hilda Humlevik og folka som forsvant (Cappelen Damm)
«Hilda Humlevik og folka som forsvant er en svært underholdende debut, og en gave til alle skolebibliotekarer og bokhandlere, som endelig har nytt fôr til hungrige bokslukere.»
Aleksander Kirkwood Brown og Luis Guaragna (ill.): Underbyen 1: Bergtatt (Cappelen Damm)
«Bergtatt er en utgivelse som nok vil tiltale alle som elsker Amuletten- og Nordlys-serien, så vel som Odin Helgheims Ragnarok. Med andre ord en klar kandidat til Bokslukerprisen. Hvis de to neste bøkene, som hittil er lovet i serien, holder et like høyt nivå som denne, er det duket for en fabelaktig leseropplevelse for målgruppen.»
Tyra Teodora Tronstad: Oppskrift mot ånder som knuser ting (Aschehoug)
«Trass i alt det sørgelige, er Tronstads roman er leken og akkurat passe magisk. Det blir aldri bekmørkt. Tronstads språk er poetisk, hver setning virker nøye tenkt ut, intet er malplassert eller ruller rart over tungen. Oppskrift mot ånder som knuser ting er original, nydelig og sår. Bragenominasjonen er vel fortjent.»
