Syttiårsjubilant Jon Michelet til BOK365 om suksessen med «En sjøens helt».

Det har gått bra med meg gjennom hele forfatterskapet, men dette er perfekt planke. Og det var helt uforutsigbart. En forfatters drøm.

Åpningssetningen i Knut Hamsuns «Pan» (1894).

I de siste dager har jeg tænkt og tænkt på Nordlandssommerens evige dag.

Oscar Wilde (1854 – 1900)

Rugby is a game for barbarians played by gentlemen. Football is a game for gentlemen played by barbarians.

Åpningssetningen i «Anna Karenina» (1878) av Leo Tolstoj (1828 – 1910)

Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte.

Thomas à Kempis, tysk augustinermunk (1380-1471)

Overalt søkte jeg ro, men fant det ikke før jeg satt i min krok med en bok

Dag Solstad i boken «VM i fotball 1982» (like etter scorer...

Det går et sus over tribunene, av forventning - og av redsel. Rummenigge skal inn! Det er midt i første ekstraomgang og Frankrike leder...

Åpningssetningen i Kjartan Fløgstads «Magdalenafjorden» (2014).

Ein ting er å overleva, noko anna å leva vidare.

Den lokale krigshistoriker og naturelsker Tormod Veen kommer for å guide...

Tormod Veen var en mann på 1,94, med veltrimmet fullskjegg, nikkers og kufte, og han kom inn dørene på Skinnarbu Høyfjellshotell på sekundet halv...

Åpningen av Frode Gryttens «Bikubesong» (Samlaget)

Eg er 40 no, like gammal som Morrissey. Snart er hausten her og mor mi har komme heim til Murboligen for å dø.

Åpningssetningen i «Hundre års ensomhet» (1967) av Gabriel García Márquez (1927-2014)

Mange år senere, foran eksekusjonspeletongen, måtte oberst Aureliano Buendia tenke på den ettermiddagen for så lenge, lenge siden, da faren tok ham med for...

Åpningssetningen i «Hardere enn stål» (1970) av Louis Masterson/Kjell Hallbing (1934-2004)

Rekylen sparket hardt mot Morgan Kanes benete skulder, og i samme øyeblikk visste han at det var blink.

Åpningssetningen i Jonas Gardells «Tørk aldri tårer uten hansker – del...

Han visste allerede som barn at det måtte finnes noe annet her i livet enn å kjøre Centralgatan frem og tilbake på EPA-traktor.

Åpningssetningen i novellen ”Richter” (1953) av Torborg Nedreaas (1906-87)

Hendene hennes ble liggende som et kjærtegn på tangentene.

Åpningssetningen i ”Juleoratoriet” (1983) av Göran Tunström (1937-2000).

Det første jeg gjorde på Hotellet, var å ringe hjem for å si at jeg var kommet vel frem.

Første setning i «Saman er ein mindre aleine” av Anna Gavalda.

Paulette Lestafier var ikkje så senil som dei ville ha det til.

Åpningssetningen i «Kjærlighet i koleraens tid” av Gabriel Garcia Marquez (1985)

Det var uunngåelig: lukten av bitre mandler minnet ham alltid om ulykkelig kjærlighet.