Prospero i «Stormen»(ca 1611) av William Shakespeare (1564-1616).
Vi er av samme stoff som drømmer veves av; vårt lille liv er omringet av søvn.
Åpningen av Frode Gryttens «Bikubesong» (Samlaget)
Eg er 40 no, like gammal som Morrissey. Snart er hausten her og mor mi har komme heim til Murboligen for å dø.
Åpningen i Sigrid Undsets debutroman, «Fru Marta Oulie» (1907).
Jeg har været min mand utro.
Åpningssetningen i Erlend Loes «Tatt av kvinnen» (1993)
Det var på den tiden hun begynte å komme oftere.
Ernest Hemingway: Klokkene ringer for deg
I aften, sa Maria. I aften. Måtte i aften komme snart.
Berit Mortensen i åpningen av Odd Karstens Tveits «Gudfaren»
Hadde etterpåklokskap ført til klokskap, kunne mye vært tilgitt.
Leif GW Persson om den nye Akademien-sekreteraren Anders Olsson.
Han har väl ungefär lika mycket ryggrad som ett ostron.
Åpningssetningen i «Skibet går videre» (1924) av Nordahl Grieg (1902-43).
Et skib kommer inn på havnen og stanser en stund på sin vei fra hav til hav.
Åpningssetningen i «Flukten fra Kemneren – eller: Den veldige lengselen i...
Min kone og jeg eier en flaske mandellikør, fire høns og en hane.
Frode Grytten i novellen Song frå linje 69.
Eg kjem frå landet med dei tusen sørgelige songane. Eg er verdas lykkeligaste mann.
Nils Schwarts i Expressen om Dag Solstads «Det uoppløselige episke element...
Får Fjerde Mosebok til å fremstå som rene thrilleren.
Ingvild Nielsen «10 000 timer» (2015)
Mattis er som så mange andre gutter på tolv år. Middels
høy. Foretrekker Nugatti. Leker fotballkommentator når
han tror ingen hører. Sånne ting.
Åpningssetningen i «Tre kamerater» (1937) av Erich Maria Remarque (1898-1970)
Himmelen var gul som messing og ennå ikke sotet av røyken fra skorsteinene.
Åpningssetningen i Asgeir Uelands «Tungtvannsaksjonen» (Gyldendal, 2013)
Agenten hadde minimal trening for oppdraget han skulle utføre.
Åpningssetningen i «Medmenneske» (1929) av Olav Duun (1876-1939)
Ragnhild, ungkona på Stavsund, gjekk og såg etter mannen sin.
Åpningssetningen i Lars Keplers «Kaninjegeren» (2016).
Det er tidlig på morgenen, og den blanke overflaten på vannet skinner om børstet stål.
Dr. Larch sier god natt til guttene sine i John Irvings...
Goodnight you princes of Maine, you kings of New England.
Åpningssetningen i ”Juleoratoriet” (1983) av Göran Tunström (1937-2000).
Det første jeg gjorde på Hotellet, var å ringe hjem for å si at jeg var kommet vel frem.
Siste setning i Henrik Langelands «Hauk og due» (2012)
Der ble han stående og se ned på Oslo sentrum, fjordens bleke svanehals, trafikkens myldrende lyslarve og det rødlige sløret i synsranden mot øst.
Åpningssetningen i «Vandring mot havet» (1937) av Emil Boysen (1897-1979) .
I dette rum er intet at se for én som spør og speider og fort har tenkt sig videre.