annonse

Alf Prøysen (1914-70) i «Romjulsdrøm»

En skulle vøri fire år i romjul'n da julelysa brente dagen lang - og væla var et hus med fire vegger, der saligheta var et bæssmorfang.

Åpningssetningen i novellen ”Richter” (1953) av Torborg Nedreaas (1906-87)

Hendene hennes ble liggende som et kjærtegn på tangentene.

Günter Grass (1927-2015) i «Blikktrommen» (1959).

Også dårlige bøker er bøker og derfor hellige.

Arbeideren Stein Johansen har flyttet i leilighet på Sinsen i «SVIK...

Den var ikke svær, balkongen, men den representerte likevel en merkverdig, ja lattermild, nesten spydig form for luksus for en som er oppvokst i...

Beate Grimsrud

Å være forfatter er ikke et yrke. Det er et liv. Jeg skrev i går. Jeg skriver i dag og kommer til å gjøre...

Louis Masterson i «Død manns skygge» (1972)

Morgan Kane så med avsky på melkeglasset

Åpningssetningen i «Mesteren og Margarita» av Mikhail Bulgakov (1891-1940)

Ved solnedgang en varm vårdag dukket to borgere opp ved Patriark-dammene.

Dag Solstad i boken «VM i fotball 1982» (like etter scorer...

Det går et sus over tribunene, av forventning - og av redsel. Rummenigge skal inn! Det er midt i første ekstraomgang og Frankrike leder...

Åpningssetningen i «Vredens druer» (1939) av John Steinbeck (1902-1968).

De siste regnskurene falt lett på det røde landet og på en del av det grå landet i Oklahoma og bløtte ikke opp den...

Åpningssetningen i «Vingebelastning» (2015) av Helga Flatland.

MH370 har styrtet i havet utenfor kysten av Vietnam.

Ivar Aasen

Ein minnest mykje og gløymer meir.

Første linje i diktet «Barndom» av Yahya Hassan

Fem børn på række og en far med en kølle

Astrid Lindgrens Pippi Langstømpe går til verket.

Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert.

Åpningssetningen i Maja Lundes «Bienes historie» (2015).

Som forvokste fugler balanserte vi på hver vår gren, med en plastbeholder i den ene hånden og en fjærbørste i en andre.

Cora Sandel (1880-1974) i «Alberte og Jakob» (1926)

Nyttårsaften vil tradisjonen og en viss følelse for det anstendige at man sitter oppe til klokken tolv.

Åpningssetningen i Jonas Gardells «Tørk aldri tårer uten hansker – del...

Han visste allerede som barn at det måtte finnes noe annet her i livet enn å kjøre Centralgatan frem og tilbake på EPA-traktor.

Åpningssetningen i Dag Solstads «Genanse og verdighet» (1994).

Egentlig var han en litt fordrukken lektor i 50-årsalderen, med en kone som hadde est litt for mye ut, og som han spiste frokost...

Åpningssetningen i Maja Lundes «Bienes historie» (2015).

Som forvokste fugler balanserte vi på hver vår gren, med en plastbeholder i den ene hånden og en fjærbørste i en andre.

Tarjei Vesaas

Ein sjølv står i bøkene i alle slags forkledningar.