Fra «Juvikingar» (1918) av Olav Duun (1876-1939).

Heime i Juvika, der brygga dei og slakta dei, og stussa til jul, for sju segl og ein vind.

Åpningssetningen i Maja Lundes «Bienes historie» (2015).

Som forvokste fugler balanserte vi på hver vår gren, med en plastbeholder i den ene hånden og en fjærbørste i en andre.

Sigurd Hoel (1890-1960) i «Veien til verdens ende» (1933)

Dypt, dypt lå minnet om julen. Som en drøm hvor han kunne hente vann i mørketider.

Åpningssetningen i «Skibet går videre» (1924) av Nordahl Grieg (1902-43)

Et skib kommer inn på havnen og stanser en stund på sin vei fra hav til hav.

Åpningen i Gunnar Staalesens første kriminalroman, «Rygg i rand, to i...

Olsen så på Jensen, og Jensen så på Olsen.

Åpningssetningen i Maja Lundes «Bienes historie» (2015).

Som forvokste fugler balanserte vi på hver vår gren, med en plastbeholder i den ene hånden og en fjærbørste i en andre.

Tarjei Vesaas

Ein sjølv står i bøkene i alle slags forkledningar.

Ban Ki Moon

When the Taliban shot Malala, they showed what they feared the most: a girl with a book

Avslutningen i Erik Fosnes Hansens «Beretninger om beskyttelse» (1998)

Livet er en fugl. Og du er kvisten som vipper og vipper.

Åpningssetningen i «Speak, Memory» (1951), selvbiografien til Vladimir Nabokov (1899-1977)

The cradle rocks above an abyss, and common sense tells us that our existence is but a brief crack of light between two eternities...

Åpningssetningen i Rolf Stenersens «Godnatt da du» (1931).

Egentlig hadde vi ikke noe å si på ham, men vi likte ham ikke.    

Åpninga i «Land ingen har sett» (2016) av Edvard Hoem.

Anton Edvard skulle alltid minnast det. Han gjekk over to fjell, sju år gammal.

Jennifer Egan sitert i tittel i Weekendavisen

Jeg tror ikke, Trump er i stand til at læse en roman. Hans hjerne vil ikke kunne klare det.      

Siste setning i «Kongens hjerte» av Gaute Heivoll

Han lyttet lenge. Så sa han navnet hennes.

Åpningssetningen i «Kjærlighet i koleraens tid” av Gabriel Garcia Marquez (1985)

Det var uunngåelig: lukten av bitre mandler minnet ham alltid om ulykkelig kjærlighet.

Åpningssetningen i «Broen San Luis Rey» (1927) av Thornton Wilder (1897-1975)

Fredag middag den tyvende juli 1714 styrtet den vakreste bro i hele Peru sammen, og slynget fem reisende ned i dypet.

Åpningssetningen i «Mesteren og Margarita” av Mikhail Bulgakov (1891-1940)

Ved solnedgang en varm vårdag dukket to borgere opp ved Patriark-dammene.

Åpningssetningen i «Hjertet er en ensom jeger» (1940) av Carson McCullers...

I byen var det to stumme, og de var alltid sammen.»    

Alf Prøysen (1914-70) i «Romjulsdrøm»

En skulle vøri fire år i romjul'n da julelysa brente dagen lang - og væla var et hus med fire vegger, der saligheta var et bæssmorfang.

Åpningssetningen i novellen ”Richter” (1953) av Torborg Nedreaas (1906-87)

Hendene hennes ble liggende som et kjærtegn på tangentene.

Günter Grass (1927-2015) i «Blikktrommen» (1959).

Også dårlige bøker er bøker og derfor hellige.