Åpningssetningen i Rolf Stenersens «Godnatt da du» (1931).
Egentlig hadde vi ikke noe å si på ham, men vi likte ham ikke.
Åpninga i «Land ingen har sett» (2016) av Edvard Hoem.
Anton Edvard skulle alltid minnast det. Han gjekk over to fjell, sju år gammal.
Jennifer Egan sitert i tittel i Weekendavisen
Jeg tror ikke, Trump er i stand til at læse en roman. Hans hjerne vil ikke kunne klare det.
Siste setning i «Kongens hjerte» av Gaute Heivoll
Han lyttet lenge. Så sa han navnet hennes.
Åpningssetningen i «Kjærlighet i koleraens tid” av Gabriel Garcia Marquez (1985)
Det var uunngåelig: lukten av bitre mandler minnet ham alltid om ulykkelig kjærlighet.
Åpningssetningen i «Broen San Luis Rey» (1927) av Thornton Wilder (1897-1975)
Fredag middag den tyvende juli 1714 styrtet den vakreste bro i hele Peru sammen, og slynget fem reisende ned i dypet.
Åpningssetningen i «Mesteren og Margarita” av Mikhail Bulgakov (1891-1940)
Ved solnedgang en varm vårdag dukket to borgere opp ved Patriark-dammene.
Åpningssetningen i «Hjertet er en ensom jeger» (1940) av Carson McCullers...
I byen var det to stumme, og de var alltid sammen.»
Alf Prøysen (1914-70) i «Romjulsdrøm»
En skulle vøri fire år i romjul'n
da julelysa brente dagen lang -
og væla var et hus med fire vegger,
der saligheta var et bæssmorfang.
Åpningssetningen i novellen ”Richter” (1953) av Torborg Nedreaas (1906-87)
Hendene hennes ble liggende som et kjærtegn på tangentene.
Günter Grass (1927-2015) i «Blikktrommen» (1959).
Også dårlige bøker er bøker og derfor hellige.
Bergsvein Birgisson (f. 1971) i «Svar på brev frå Helga» (2010).
Sume menneske døyr på grunn av det som er utanfor dei. Andre døyr fordi dauden er i dei frå gamalt av og låser seg...