Åpningssetningen i «Medmenneske» (1929) av Olav Duun (1876-1939)

Ragnhild, ungkona på Stavsund, gjekk og såg etter mannen sin.

Arbeideren Stein Johansen har flyttet i leilighet på Sinsen i «SVIK...

Den var ikke svær, balkongen, men den representerte likevel en merkverdig, ja lattermild, nesten spydig form for luksus for en som er oppvokst i...

Beate Grimsrud

Å være forfatter er ikke et yrke. Det er et liv. Jeg skrev i går. Jeg skriver i dag og kommer til å gjøre...

Åpningssetningen i «Prosessen» av Franz Kafka (1883-1924)

En eller annen måtte ha ført falsk vitnesbyrd mot Josef K., for en morgen ble han arrestert uten å ha gjort noe galt.

Jean Louise «Scout» Finch i Harper Lees «Go Set a Watchman».

Any man in this world, any man who has a head and arms and legs, was born with a hope in his heart.

Åpningssetningen i «Vingebelastning» (2015) av Helga Flatland.

MH370 har styrtet i havet utenfor kysten av Vietnam.

Ivar Aasen

Ein minnest mykje og gløymer meir.

Siste setning i Agnar Mykles «Sangen om den røde rubin»

Kjærligheten er en ensom ting.

Statsminister Jens Stoltenberg i Jørgen Jægers «Ridderkorset» (2014)

Anklagene denne kvinnen har rettet mot meg - og hadde tenkt å rette mot meg i form av en voldtektsanmeldelse - er tatt ut...

Kjell Askildsen: «Tomas F’s siste nedtegnelser til almenheten»

En lærer så lenge en lever, hva nå det skal være godt for like før en skal dø.

Fra «Juvikingar» (1918) av Olav Duun (1876-1939).

Heime i Juvika, der brygga dei og slakta dei, og stussa til jul, for sju segl og ein vind.

Åpningssetningen i Maja Lundes «Bienes historie» (2015).

Som forvokste fugler balanserte vi på hver vår gren, med en plastbeholder i den ene hånden og en fjærbørste i en andre.