LUKE 9: Halldór Gudmundsson var prosjektleder for Frankfurt 2019, Norges største satsing noen gang på litteratur i utlandet. Han flytter hjem til Island, men håper norske forfattere kommer tilbake til norske agenter i 2020.
– Hvor tilbringer du jula i år, Halldór Gudmundsson?
– Hjemme på Island. Nå har Norge vært gjesteland og det er ikke så mye mer jeg kan drive med i Oslo i denne omgang. Hvis jeg vender tilbake til dette skjønne landet, blir det som gjest.
– Det blir ikke jul uten … hva?
– Bøker. På Island har man i snart hundre år hatt det som kalles jólabókaflóðið, det rimer på syndefloden på islandsk, hvor alle skal ha en bok i julegave. Siden de fleste også har skrevet en bok, blir det en fin utveksling. Mens jeg drev med forlag og bokhandel på Island husker jeg ett år der nesten ti prosent av vår omsetning fant sted den 23. desember.
– Hva har vært årets store leseopplevelse for deg?
– Etter mange fine, norske leseopplevelser leser jeg akkurat nå en ny islandsk bok som jeg vet skal komme på norsk neste år: Um Tímann og vatnið av Andri Snær Magnason, om klimaendringerne, de islandske isbreene som forsvinner og så mye annet. Andri fikk i sin tid endret hele den islandske debatten om naturen med sin bok Draumlandið, og i dette nye verket forener han det globale, ja det kosmiske, med det private, selvbiografiske, slik at hele denne debatten blir mer håndgripelig og forståelig.
– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?
– Mannen som elsket Sibir, av Roy Jacobsen og Anneliese Pitz, en bok fra den tiden hvor man ennå kunne oppdage verden og det var en eventyrlig heltebedrift å samle på sommerfugler. Lars Saabye Christensens romansyklus Byens spor, en indre oppdagelsesreise inn i byen, sjelen og historien, og Terapeuten av Helene Flood fordi juleferien er en perfekt tid for å lese krim.
– Beste julegaven du noensinne har fått?
– Karl Mays samlede Winnetou-bøker som jeg fikk som gutt i Tyskland. Jeg var sannsynligvis ni eller ti år gammel. Der lærte jeg hva gripende historier kan gjøre for en og med en. De tyske filmene basert på bøkene ble vist nettopp disse årene og jeg ble helt oppslukt av denne verdenen. Det var godt at man først senere fant ut av at de ble filmet i Jugoslavia, at indianeren ble spilt av et fransk modell og cowboyhelten av en pensjonert amerikansk Tarzan.
– Hvis du skulle invitere en i bokbransjen til å være julenisse – hvem ville du valgt (og hvorfor)?
– Jeg synes sjamanen Durek Verrett er den perfekte julenisse til norsk bokbransje, nå som hans bok kommer på norsk likevel.
– Har du et nyttårsønske på vegne av bokbransjen?
– Jeg håper at den fortsetter med at satse på eksport, ikke trekker seg tilbake på det bekvemme, norske hjemmemarkedet, men først og fremst at den også viser større interesse og engasjement for oversatt litteratur. Bokverdenen må gå foran med et godt eksempel i nysgjerrighet og dialog i disse tider.
– Hva spår du blir snakkisen i litteraturfeltet i 2020?
– Det blir agentene og deres oppfinnsomhet for å følge opp etter Frankfurt. De vil få flere norske forfattere til å vende tilbake fra utenlandske agenter. Et lite agentur ville overraske særdeles.
– Under pleddet med Petter Stordalen, god bok og rødvin – eller kanefart og karsk med Anne B. Ragde?
– Anne B. Ragde, anytime.
LUKE 1: Ole Robert Sunde: – Ekstrem dumhet og dårlig smak
LUKE 2: Shazia Majid: – Mangfold må bli bransje-snakkis
LUKE 3: Ken André Ottesen: – Jeg er fra Toten – karsk og kanefart any time!
LUKE 4: Helene Flood: – Les mer, scroll mindre!
LUKE 5: Arne Svingen: – Dette bør bransjen IKKE gjøre
LUKE 6: Mari Andreassen: – Håper Tromsø-bølgen blir nordnorsk skjelv
LUKE 7: Martin Ernstsen: – Kjøp inn flere tegneserier
LUKe 8: Unni Lindell: – Mitt største kulturøyeblikk
