LILLEHAMMER: Det er bekymringsrynker i bokbransjen. Vi leser mindre i hele Nord-Europa. Det er særlig de unge som faller fra.
Mørket senket seg virkelig i Sal 4 på Lillehammer kino, da lesing – eller rettere sagt mangel på lesing – ble behandlet under Norsk litteraturfestival. For det står ganske dårlig til: I hele Nord-Europa peker pilene nedover. Det gjelder også Norge, og det er særlig de unge som faller fra.
Tidligere i år kom 16 språk- og litteraturorganisasjoner med felles politisk opprop om leseløft, hvor de løftet frem fem punkter for kunnskaps- og kulturpolitikken.
Må ha konkrete planer
– Jeg savner langsiktige planer med konkrete mål og konkrete investeringer, Foreningen !les-leder Silje Tretvoll. Hun fikk umiddelbart gehør hos Trond Giske (Ap): – Hvorfor skal kultur behandles helt annerledes enn andre områder? Silje har helt rett i sin beskrivelse. Stortingsmeldinger om kultur og utdanning inneholder mange fine ønsker og visjoner, men de inneholder ikke konkrete planer og investeringer – i motsetning til for eksempel helse, forsvar og transport, som inneholder langsiktige investeringer og konkrete mål, sa Giske, og la til: – Se for eksempel på den langsiktige jobbingen for trafikksikkerhet. I 2019 døde null norske barn i trafikken. På 1970-tallet døde rundt hundre barn i trafikken hvert eneste år. Hva med å legge konkrete planer for å ha null prosent unge som er dårlige til å lese til Norges tusenårsjubileum i 2030?
Hus i brann
Før vi kom dit, var det tegnet et temmelig dystert bilde av tingenes tilstand, sparket i gang av ordstyrer Olav Brostrup Müllers innledende spørsmål «Hva må gjøres hvis huset brenner?» Og om det ikke allerede er brent ned til grunnen, haster det i hvert fall med å berge det, skal vi tro panelet:
– Ser vi på PISA-undersøkelsen ligger 26 prosent av norske gutter på de laveste nivåene i leseferdighet. 70 000 gutter i alderen 8-19 år leste ikke en eneste bok i fjor, kunne Forleggerforeningens direktør Heidi Austlid fastslå. Hun beskriver dette som en kritisk samfunnsutfordring.
«PISA-sjokk»
Dette kunne Silje Tretvoll skrive under på. Foreningen !les ble til nettopp i kjølvannet av det forrige «PISA-sjokket» på 1990-tallet: – Dette bør være en av de viktigste saken i valgkampen, sa Tretvoll.
Akkurat det kunne ikke politiker-trespannet Trond Giske (Ap), Freddy André Øvstegård (SV) og statssekretær i Kulturdepartementet, Emma Lind (V) love, men det ble gitt signaler om velvilje og – fra de to førstnevnte – den garanterte rød-grønne énprosenten av Statsbudsjettet til kultur. Freddy André Øvstegård understreket at lesing og leseforståelse er spesielt viktig i vår tid: – Det er betenkelig at 70 prosent av unge lesere sliter med å ha et kritisk forhold til en tekst.
– Lesing er gøy
NFFO-generalsekretær Arne Vestbø tok en smule selvkritikk på foreningens vegne: – Vi kan sikkert jobbe enda bedre for å rekruttere nye sakprosaforfattere for unge lesere. Ser vi på innkjøpsordningen på dette området, blir det meldt opp rundt 50 titler og rundt 20 titler blir antatt. På dette nivået har det ligget i mange år.
Heidi Austlid ville snobberiet til livs: – Vi kan ikke være jålete og snakke om hva som er «rett litteratur», dette må være lesing som motiverer.
Silje Tretvoll fulgte opp:
– Ja, det viktigste vi kan formidle til unge er at lesing er gøy. Hvis vi bruker voksenargumentasjonen om at det er «fornuftig» eller at «de vil tjene på dette en gang i fremtiden», taper vi.
