misteltein

liten vintergrønn busk med hvite bær som snylter på lauvtrær, Viscum album. Av norrønt mistilteinn, der førsteleddet er beslektet med tysk Mist «gjødsel». For andre ledd, se tein i dette kapitlet, s. 313. Koblingen til gjødsel skyldes nok at planten, med bær som inneholder en tykk stinkende væske, ble regnet for en sykelig utvekt eller ekskrement på vertsplanten. Allerede i oldtiden hadde grekere og romere observert at planten formerer seg nesten bare ved hjelp av avføring fra fugler. Kelterne verdsatte høyt misteltein, særlig hvis den vokste på eik, og betraktet den som et symbol for fruktbarhet. Saften fra bærene ble benyttet som et legemiddel mot blant annet sterilitet. (…) (Bokmålsordboka, F&T, Torp, Nielsen, Barnhart, Tresidder, Bidermann, C&G).