Ingrid Melfald Hafredal har skrevet barnebok om tiden før, og midt under en skilsmisse.
Forfatteren har forsøkt å få fram den usikre stemningen mange barn opplever når de aner at det kanskje går mot brudd mellom foreldrene. I boken tematiseres også frykten for å miste verden slik den har sett ut, når flokken rett og slett skal splitte opp.
Akkurat denne usikre tiden er ikke veldig beskrevet fra barnehøyde i litteraturen til nå.
– Kanskje fordi det er en litt vag fase, og derfor er vanskelig å skrive om. Samtidig er det nettopp denne vagheten jeg synes er viktig å sette ord på. Flokkdyr handler jo om nettopp tiden før bruddet, da barna fremdeles ikke vet hva som foregår mellom foreldrene, de bare aner at noe er galt, sier forfatteren om handlingen i sin nye bok.
Her møter vi Aurora og broren, som drar på høstferie med faren og lurer på hvorfor ikke moren blir med.
– Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv, men jeg tror den fasen er vanskelig for mange barn, nettopp på grunn av uvissheten. Foreldrene forsøker naturlig nok å skåne barna ved ikke å involvere dem for mye, samtidig er det lett å glemme hvor mye barn faktisk får med seg. Hvor raskt de plukker opp stemninger og konflikter – og forstår at foreldrene er lei seg.
– Barn finner sine egne svar dersom de ikke får vite noe, og de er raske til å legge skylden på seg selv. Hvordan man kommuniserer med barna når man står i et brudd er veldig viktig, og dette er noe jeg prøver å belyse i boken, fortsetter Hafredal.
– Ensom erfaring
Foran enhver romanutgivelse, er det en forhistorie, noe som har satt romanstoffet i gang. Spørsmålet til Hafredal er om denne historien springer ut av noe selvopplevd. Forfatteren nikker og sier at ja, foreldrene hennes gikk fra hverandre da hun var i tiårsalderen, like gammel som hun lar Aurora være i boken.
– Det var ingen dramatisk skilsmisse, jeg hadde en veldig fin oppvekst, men det satte likevel noen spor. Jeg var den første i klassen med skilte foreldre, og jeg husker at jeg syntes det var en ensom erfaring. Sånn sett kan du si at jeg har skrevet boka til mitt tiårige jeg. Jeg tror oppriktig at litteratur kan gi både trøst og selskap når man går gjennom noe vanskelig, og jeg håper Flokkdyr kan være til hjelp for barn som opplever at foreldrene går fra hverandre.
Selv om denne boken kanskje er litt sjelden i sin tematikk, så fikk Levi Henriksens «skilsmissebok» for barn: Engelen i djevelgapet, fin oppmerksomhet da den utkom for noen år siden. Og i året som gikk fikk vi hele to sakprosabøker der skilsmissebarna selv forteller sine historier.
– Kanskje henger det rett og slett sammen med at skilsmisser er langt vanligere i dag enn for 1–2 generasjoner siden, og at det dermed er flere som både vil skrive om- og lese om det? At det speiler tiden vi lever i, helt enkelt, sier forfatteren om «trenden».
Kjernefamilien står sterkt
Selv med det litt følsomme temaet, omtaler Hafredal det å skrive Flokkdyr som overskuddspreget.
– Jeg begynte på boka for rundt to år siden, da jeg var i barselperm med datteren min. Jeg skriver også romaner for voksne, og noe av det jeg liker så godt med å skrive for barn og unge, er tanken på å kunne treffe lesere akkurat der de er, på terskelen til de første viktige livserfaringene: Vennskap, forelskelse, sorg, tap og lykke, framholder hun. Og håper særlig barn og unge i samme situasjon som Aurora og broren leser Flokkdyr – og føler seg litt mindre alene.
– For selv om en relasjon endrer form, endrer den ikke vesen. Kjærligheten til barna er fremdeles like sterk, selv om foreldrene ikke kan leve sammen, sier forfatteren – som ikke synes hun har skrevet en veldig mørk bok.
– Det er definitivt håp her, det var veldig viktig for meg da jeg skrev Flokkdyr. Historien ender med et brudd, så det er kanskje ingen klassisk lykkelig slutt, men heldigvis er det mange måter å leve et godt liv på. I dette tilfellet fungerer familien bedre etter bruddet. For selv om kjernefamilien står sterkt i samfunnet vårt, så betyr ikke det at man ikke kan få det bra i andre familiekonstellasjoner også, sier forfatteren – som opplevde en uventet effekt under skrivingen.
– Jeg fikk stor sympati for Auroras foreldre. Fordi jeg selv har opplevd foreldre som går fra hverandre, lå min sympati naturlig hos barna. Men da jeg skrev Flokkdyr tenkte jeg også mye på hvor tøft et brudd er for foreldrene, nettopp på grunn av barna.
