Lesesperre førte til Litteratursalong

Da H.K.H. Kronprinsesse Mette Marit mistet leselysten, var det forfatterne Ingvild H. Rishøi og Ruth Lillegraven som vekket den til live igjen.

Det fortalte en åpenhjertig og svært engasjert Kronprinsesse da hun åpnet Litteratursalongen under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer onsdag.

– Smellen kom etter Litteraturtoget i fjor. Jeg fikk ikke til å lese. Jeg kan knapt tenke meg noe verre. Jeg tror det gikk nesten en hel sommer uten at jeg leste en bok, jeg så heller på serier. Bare spør meg om en serie, så sier jeg sannsynligvis at ja, jeg har sett den, fortalte Kronprinsessen, som også beskrev at hun alltid har vært vant til å lese mye, fort og overalt.

-Lesing er en viktig del av min identitet, og min identitet har hengt mye sammen med hvem jeg leser på den tiden, sa Kronprinsessen.

 

Opplevde gjenkjennelse

En novellesamling og et diktverk skulle bli det som fikk Kronprinsessen til å oppsøke litteraturens verden igjen.

– Jeg fikk tilsendt noen bøker og fikk noen i gave, og plutselig fant jeg to forfattere som skrev så kort at jeg kunne forholde meg til det, så vi kan egentlig kalle denne Litteratursalongen for mitt nattbord, smilte Kronprinsessen til de frammøtte.

H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit fortalte at hun opplevde mye gjenkjennelse da hun leste tekstene til blant annet Rishøi, og hun trakk fram novellen om Alexa som har tisset på seg. Her slites en mor mellom ønsket om å gi penger til en tigger samtidig som hun ikke har så mye å rutte med selv.

– En av de tingene jeg kjente meg veldig igjen i fra den historien er det å være i en situasjonen hvor en selv ikke har mye, og den brytningen med tiggeren som blir et mål på hvem du er som menneske. Jeg var jo alene med min sønn i sin tid, og det å ha det blikket på seg: hvor en bare må være god nok.  Jeg følte meg veldig sett som menneske gjennom henne, og det var veldig fint, fortalte en ærlig Kronprinsesse.

 

Ikke politisk

H.K.H. Kronprinsesse Mette Marit har kjent seg godt igjen i Ingvild H.Rishøis noveller. FOTO: Elin Brend Bjørhei
H.K.H. Kronprinsesse Mette Marit har kjent seg godt igjen i Ingvild H. Rishøis noveller. FOTO: Elin Brend Bjørhei

Rishøi understreket at hun ikke skriver bevisst politisk.

– Jeg har bare skrevet uten en plan, men jeg synes det er viktig det som noen har sagt at er mitt budskap: selv om vi lever i en velfungerende velferdsstat, og det er det viktig at vi gjør, kan også velferdsstaten gjøre at vi som enkeltmennesker fraskriver oss litt ansvar. Vi har det personlige ansvaret selv om vi også har en stat som tar ansvar, mener Rishøi, som samtidig poengterte at hun ikke er i mot velferdsstaten.

Ruth Lillegraven beskrev hvordan hun kunne finne nye rom i seg selv under skriveprosessen.

– Når man leser kan en bli kjent med seg selv og kjenne igjen deler av seg selv, og sånn er det litt når en skriver også. Jeg bruker skrivingen litt til å sortere. Jeg prøver å bli et klokere menneske, selv om det høres litt svulstig ut. I Manillahallen, hvor det er mye vondt som skjer, så grein og grein jeg mens jeg skrev, betrodde Lillegraven tilhørerne.

 

Inspirert av poet og søknad

Lillegraven og Rishøi fortalte Kronprinsessen at det var tilfeldig at de valgte henholdsvis dikt- og novelleformen som utgangspunkt da de debuterte.

– Jeg prøvde å skrive en roman som skulle favne alt. Alt som skulle skje i boken hang der som skjemaer som jeg fylte inn, men det føltes mer som å gjøre sudoku enn å skrive. Da jeg søkte på en forfatterskole, hvor vi måtte levere en avsluttet tekst, skjønte jeg at noveller var tingen for meg, fortalte Rishøi.

Lillegraven ble inspirert til å skrive Store stygge dikt etter at hun oppdaget poeten Øivind Haagensen.

– Jeg ble inspirert av at det gikk an å skrive dikt på den måten. Det var mye som skjedde rundt meg på den tiden, og jeg hadde et veldig skrivebehov. Jeg begynte å skrive uten en plan, plutselig var jeg hekta og klarte ikke å slutte, beskrev hun.

 

Kreativ prinsesse

For Rishøi var Astrid Lindgren inngangen til forfatterdrømmen.

– Når man er barn så er man forfatter. De fleste barn leker en rollelek hvor man er inne i hodet på den og den, jeg har bare fortsatt med det samme. Da jeg skjønte at noen hadde skrevet Marikken, og at det var et yrke, forsto jeg at jeg kunne fortsette frem slik som jeg stevnet. Jeg gjorde om Marikken til Margaretha og skrev en bok på  én side som jeg viste til mamma. Da jeg forsto at alle setninger måtte begynne med stor bokstav, selv om de ikke var et navn, og at jeg dermed måtte skrive om hele boken på nytt, opplevde jeg mitt første store nederlag, mimret Rishøi.

Kronprinsessen avslørte at prinsesse Ingrid Alexandra også er veldig kreativ.

– Ingrid, min datter, har et stort behov for å fortelle fortellinger. Vi har en liten hytte på en øy hvor hun har begynt å skrive. Hun lokker folk inn på rommet sitt for å skrive ned historiene sine, beskrev Kronprinsessen.

 

Drama fra virkeligheten

Rishøi bruker mye av seg selv som barn når hun skriver.

– For meg er det lettere å skrive om barn enn om voksne, og jeg husker veldig mye fra da jeg selv var barn. Jeg har også jobbet mye med barn og føler at jeg lett kommuniserer med dem, og vet hva de tenker på. Jeg tyvlytter mye på kollektivtransport når folk snakker naturlig. Det de sier sier så mye om hvem de er. Ideen til historien om Alexa fikk jeg da jeg kjøpte en bukse på Oslo City. Da jeg var i prøverommet overhørte jeg en samtale hvor en jente hadde tisset på seg, og da skrev jeg ned setningen: «Alexa tisset på seg da vi kom til Linderud». Akkurat det er viktig for meg, at store følelser kan komme til syne i små ting.

Lillegraven samstemte med Rishøi:

– Jeg skrev Manillahallen fordi jeg er opptatt av at det finnes så mye dramatikk i helt vanlige liv.

 

 

(Hovedfoto: Elin Brend Bjørhei)

 

 

Trykk her for å se høstkatalogene