Forleggerforeningen vil bevare normalkontrakten, skriver styreleder i Den norske Forleggerforeningen, Arne Magnus.
I går gikk tre forfatterorganisasjoner hardt ut mot Forleggerforeningen med beskjed om at forhandlingene rundt en ny normalkontrakt for skjønnlitteratur var brutt.
Les: Forfatterne bryter forhandlingene, krever tvisteutvalg
Nå i ettermiddag svarer Forleggerforeningens styreleder, administrerende direktør i Gyldendal Norsk Forlag, Arne Magnus forfatterne i en pressemelding. Magnus hevder at dagens norske normalkontrakt har høyere royaltysatser enn noen annen standardkontrakt i verden.
Men han imøtekommer likevel forfatternes ønske om forhandlinger i et tvisteutvalg.
Her følger hele meldingen fra Forleggerforeningen:
« Den norske Forleggerforening beklager at forfattersiden har brutt forhandlingene om ny normalkontrakt.
– Forleggerforeningen beklager sterkt at vi ikke har lykkes i å komme til enighet i forhandlingene om ny normalkontrakt for skjønnlitteratur. Den gjeldende kontrakten er en styrke for hele det litterære feltet i Norge, sier Forleggerforeningens styreleder Arne Magnus.
Normalkontraktordningen er viktig av mange grunner; den bygger på solidaritetsprinsippet, sikrer trygghet og likhet for forfattere og skaper forutsigbarhet og sikkerhet for alle parter. Det er tradisjon i Norge for at inntektene fra økonomisk lønnsomme forfatterskap og sjangre subsidierer utgivelsene av smalere titler og forfatterskap, og dette bidrar normalkontraktene til. Slik er de et sentralt virkemiddel for å fremme bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur.
Dagens normalkontrakt for skjønnlitteratur bygger på en tekst fra en annen tid, som er justert i flere omganger, sist i 2009. Begge sider er enige om at det er et stort behov for å revidere ordlyd og innhold, slik at vi kan få en tryggere og bedre normalkontrakt, som også er enklere å forstå for alle parter. Det er uheldig at vi ikke har blitt enige om en slik ny normalkontrakt ved forhandlingsbordet.
Dagens norske normalkontrakt har høyere royaltysatser enn noen annen standardkontrakt i verden. Forleggerne har vært klare på at det dessverre ikke er rom for store endringer i disse satsene. Det er utfordrende økonomiske tider for hele litteraturfeltet med fallende volumer og kraftige økninger i papir-, energi- og drivstoffpriser.
Forleggerforeningen understreker at forfattersidens påstand om at forleggerne bruker «betydelige, statlige subsidier» til «egen vinning» er feil. Hver eneste offentlige støtteordning for norsk litteratur er minst like gunstig for forfattere som forlag: Forfatternes royalty øker som følge av momsfritaket, innkjøpsordningene for litteratur er like gunstige for forfattere som for forlag, og bibliotekvederlaget går i sin helhet til forfattersiden.
Disse og andre ordninger er nødvendige for å opprettholde vår enestående sterke norske litteratur, og de er selvsagt innrettet for å gagne forfattersiden minst like mye som forlagssiden.
– Forleggerforeningen vil selvsagt møte forfattersiden til forhandlinger i et tvisteutvalg som kan rydde opp i uklarheter i dagens kontraktformuleringer. Vi håper at partene sammen kan forvalte denne kontrakten godt i årene som kommer, slik at den står seg også i møte med nye utfordringer og nye rammevilkår, sier styreleder Arne Magnus.»
