«Et lite lands stormannsgalskap»

«En orgie i skryt» og «en fest for kulturbyråkratiet. Jan Kjærstad beskriver Norges Frankfurt-satsing som et stort selvbedrag.

«Det mest betenkelige ved hele F-2019 er demonstrasjonen av et lite lands stormannsgalskap. Eller sagt annerledes: mangel på ydmykhet eller bakkekontakt.»  Det skriver Jan Kjærstad i en kronikk i Aftenposten (betalingsmur) i dag. Der gir han en solid bredside til Norges gjestland-satsing på Frankfurt-bokmessen neste høst.

Nær 300 000 besøkende fra over 150 land kommer årlig til verdens største bokmesse i Frankfurt. Messen kunne sist høst skilte med 7300 utstillere fra 102 land.  Mer enn 700 agenter fra over 300 agenturer er også på plass. I fjor nådde Frankfurter Buchmesse en milepæl, da man rundet agentbord nummer 500.

Les også: Nær 300 000 til Frankfurt

På perifere forlag

Kjærstad hevder at effekten er overvurdert, at det blir feil å telle antall oversettelser, at all mediedekningen er glemt påfølgende dag, og at verdien «er lik null i virkelighetens lange og ubarmhjertige løp»

«Hvem tror at det er plass til 80 norske skjønnlitterære forfattere i Tyskland?», skriver Kjærstad i Aftenposten. «Én ting er å bli oversatt, noe annet er å få nok oppmerksomhet, vinne lesere. I de flestes tilfelle kommer man på et perifert forlag og selger hundre eksemplarer.»

Han understreker at forfattere som Erik Fosnes Hansen (Salme ved reisens slutt), Linn Ullmann (Et velsignet barn), Per Petterson (Ut å stjæle hester) og Jostein Gaarder (Sofies verden) har fått sine verdenssuksesser ved å skrive eksepsjonelt gode bøker, og ikke fordi de har hatt et gigantprogram og 52 millioner kroner i ryggen.

Les også: «Hvis årets gjesteland-paviljong i Frankfurt skal oppsummeres med ett ord må det bli: HJÆLP! Se og lær, Norge.»

Les også: Fikk årets tyske bestselger

Programforpliktet begeistring

Kjærstad understreker at det er i hverdagen litteraturen skapes og at «de 52 millioner kronene festen koster» ville vært bedre anvendt til langsiktige arbeidsstipender til mange forfattere.

Kjærstad har ingen illusjon om at det er mulig å snu et tungt fartøy som har kommet i siget – for å bruke hans egne ord. «Sigarene er for lengst innkjøpt, festtalene skrevet. Det kan aldri bli en debatt når så mange alt har pakket kofferten og er programforpliktet til å være begeistret. Men ettertiden bør iallfall få se én motforestilling på trykk.», skriver han i sin kronikk i Aftenposten.

«Ikke et politisk påfunn»

Ikke uventet får Kjærstad i samme avis motbør fra sentrale folk i Frankfurt 2019-arbeidet: Både NORLA-direktør Margit Walsø og Frankfurt 2019-prosjektleder Halldór Guðmundsson understreker at både Island og Finland har hatt svært god langsiktig effekt av sine gjesteland-satsinger i henholdsvis 2011 og 2014.

Les også: Sjøsetter Books from Norway

– Et større marked styrker forfatterne, og det er viktig med dialog med utenlandske lesere. Det gir inspirasjon og en større horisont, sier Guðmundsson til Aftenposten.

– Dette prosjektet handler om mye mer enn fem dager i oktober, selv om det kulminerer der. Det handler også om mer enn Tyskland. Bokmessen er den største internasjonale arenaen for bøker vi har, sier Walsø til Aftenposten. Kulturminister Trine Skei Grande er overbevist om at man får igjen pengene man putter inn – og vel så det: – Jeg synes det er underlig at kritikken kommer fra en forfatter her. Dette er ikke et politisk påfunn. Presset fra litteraturorganisasjonene var intenst.

I år er Georgia gjesteland i Frankfurt, mens Canada (2020), Spania (2021) og Italia (2022) etterfølger Norge.

 

 

(Foto: Mimsy Møller / Aschehoug)

 

-- annonse --