KOMMENTAR: Av og til kan det bli staselige byggverk også av legoklosser som tilsynelatende ikke passer sammen. Tom Harald Jenssens 44 år i bransjen har inneholdt et stort mirakel og et par store smeller, men først og fremst en lang årrekke med suksess.
De siste årene har de samme, tilbakevendende spørsmålene hengt i lufta i bokbransjen: Hva skjer med Bjørn Smith-Simonsen og hans forlagsrike? Og ikke minst: Når går Tom Harald Jenssen?
I løpet av noen måneder har vi fått svarene: Bjørn Smith-Simonsens forlag har fått ny havn hos de Gyldendal-deleide Forente Forlag. I går ble det kjent at Tom Harald Jenssen kryper opp i hornet på veggen utpå nyåret en gang (selv om han inntil videre er involvert i et par styreverv).
Der kan Tom Harald Jenssen ta seg en velfortjent hvil. Hva han og hans mange medarbeidere har fått til gjennom 44 år i forlags-Norge er rett og slett imponerende.
Det djerve grepet
Tom Harald Jenssen og Egmont har felles forlagshistorie som strekker seg tilbake til høsten 1988, da siviløkonomen Jenssen solgte fagbokforlaget Teknologisk Forlag, som han hadde overtatt fra sin far, til Egmont. Noen år tidligere hadde Egmont kjøpt N.W. Damm & Søn fra familien Damm. Med forlagsnavnet N.W. Damm & Søn og en forlagsprofil begrenset til barnebøker og faglitteratur ble de to forlagene fusjonert i 1990, årsomsetningen var da 30 millioner kroner. «Bare» 15 år senere passerte Damm 600 millioner i årsomsetning.
Mellom 2002 og 2007 var Tom Harald Jenssen i tillegg konserndirektør i Egmont med ansvar for konsernets bokdivisjon i Norden. På tampen av denne perioden gjorde han sitt djerve grep: Han tok initiativ til samtaler mellom Damm og Bonnier/Cappelen. Sommeren 2007 ble fusjonen annonsert, med Jenssen i førersetet og Cappelens norske toppledelse på sidelinjen. Cappelen Damm var en realitet.
Utbredt skepsis
Det vil være løgn å si at omgivelsene tiltrodde den nyfusjonerte forlagskjempen medvind og suksess. Flere var skeptiske til at det mer skamløst kommersielle, massemarked-orienterte N. W. Damm & Søn og kulturforlaget J. W. Cappelen, med historie tilbake til 1829, kunne knas sammen. Åttpåtil skulle to konsern som aldri hadde samarbeidet, eie «galskapen» 50/50.
Selv i Cappelen var det skeptisk mumling om den nye søsteren, og man fryktet et veritabelt kulturkræsj. Utenfor hus kunne folk i bokbransjen lufte sine betenkeligheter i mer åpent lende. En toppsjef i et av våre øvrige forlag trakk et lettelsens sukk og forkynte at man nå kunne se bort fra Cappelen Damm for en stund, etter som de ville ha fanget fullt med fusjonen og alt som fulgte med denne. Så kunne resten av forlags-Norge bruke tiden på å komfortabelt innta nye posisjoner.
Styrtlanding på Gardermoen
Men det viste seg at man klarte å utrette mirakelet: Ledelse og ansatte i Cappelen Damm gjorde alle dystre spådommer til skamme, og skuta fikk raskt god seilingsfart. I en årrekke har forlagshuset holdt nummer 1-posisjonen. Selv ekteskapet mellom eierne Egmont og Bonnier fungerte – inntil sommeren 2021. Da hadde Bonnier skaffet seg elskerinne rett nede i gata, Strawberry, og proklamert at han ønsket å beholde henne. Dermed er også Bonnier på forlagskartet med et hundre prosent-eierskap, ute av knipetang-posisjonen med strømmetjenesten Storytel (Bonniers hovedkonkurrent i Sverige), og inne med sitt eget strømmeselskap BookBeat på norsk jord.
Ingen tilbakeslag gjennom alle disse årene? Jo, selvsagt har det også vært det. Cappelen Damms bokhandelsatsing med Tanum gikk slett ikke som forventet. Bokhandeleventyret endte heller katastrofalt, med styrtlanding på Gardermoen og kroken på døra for ærverdige Tanum Karl Johan. Dette, sammen med noe bratte motbakker på forlagssiden, var sterkt delaktig i et par regnskapsår som fortonte seg som de reneste Marianergropen i Akersgata.
Ellers har det vært en formidabel rekke med solide årsresultater, noe som har gitt fornøyde eiere og arbeidsro for Jenssen på sjefskontoret.
Tøffere terreng
Lenge var (den gang) avtroppende NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen et hett navn på ryktebørsen som Jenssens arvtager. Det ble ikke Eriksen, men blikket ble i stedet rettet mot NRKs kommersielle fetter TV2. Kanskje er ikke det så underlig, etter som Egmont har vært heleier av TV-selskapet siden 2012, og fikk begge hendene på rattet i Cappelen Damm etter Bonniers exit. I og med at Sarah C. J. Willand allerede har «varmet opp» ved styrebordet, kan eierne hatt henne på blokka til hennes nye rolle en stund.
En i forlagssammenheng ung toppsjef, med gode skussmål og bakgrunn fra en av landets største mediebedrifter, kan vise seg å være et klokt valg. Willand får nok av interessante utfordringer å bryne seg på i en stadig mer mangfoldig bokbransje – med skarpere konkurranse på forlagssiden, og ikke minst tøffere konkurranse utenfra.
Tom Harald Jenssens «track record” med hundregangeren, skal uansett bli tøff å matche. Jenssen startet med en omsetning på 14 millioner kr i Teknologisk forlag, og forlater et Cappelen Damm med 1,5 milliarder i årsomsetning.
Det er bare å bøye seg i støvet for det.
VEBJØRN ROGNE
