– En forfatterdrøm gikk i oppfyllelse

Hvordan er det egentlig å bokdebutere i dagens litteraturlandskap? Vi har tatt en prat med fire debutanter fra de siste årene, som forteller om sin opplevelse og deler sine tips til forfattere som skal ut med sin aller første bok.

– Å debutere som forfatter har vært utrolig fint. Både tiden mot lanseringsdato og måneden etter har vært fulle av forventing. Jeg har vært så spent på å dele resultatet, og på hvordan boken ville bli tatt imot. Selv om jeg har skrevet i årevis, er bokformatet helt nytt for min del, forteller Victoria Dalsberget.

Hun debuterte tidligere i år med diktsamlingen Du er nok (Vigmostad & Bjørke). Boken vokste frem fra Instagram-profilen hennes @enkel_poesi, hvor Dalsberget har en stor følgerskare.

Maria Kjos Fonn var derimot et mer ukjent navn for publikum da hun debuterte i 2014 med novellesamlingen Dette har jeg aldri fortalt til noen (Aschehoug). Hun forteller at det å bokdebutere «i det store og det hele var en veldig god opplevelse».

– Jeg har villet skrive siden barnehagen, Å ha gitt ut en bok og bli en offentlig person ga meg litt mer identitet, om man kan si det sånn. Plutselig var jeg forfatter, ikke bare en som «drev og skrev på noe», sier Kjos Fonn.

Ser ingen minussider

Helene Flood brakdebuterte i 2019 med krimboken Terapeuten (Aschehoug).

– Moro, med et hint av nerver. Man eksponerer jo noe litt personlig og sårbart når man gir ut en bok, sier Flood om sin debutopplevelse.

Hun opplevde det mange bare kan drømme om: Allerede før lansering ble rettighetene til Terapeuten solgt til en rekke land.

– Det var veldig morsomt da det begynte å rulle med salg av rettigheter til utenlandske forleggere, og jeg har kost meg stort med å reise rundt på arrangementer der jeg får snakke om bok og treffe lesere. I disse dager er jo alle slags arrangementer avlyst, da kjenner jeg hvor mye jeg savner akkurat det.

Flood forteller at hun vet hennes debutopplevelse var utenom det vanlige:

– Jeg var i en heldig posisjon der jeg fikk mye oppmerksomhet rundt lanseringen av boken min, det er det dessverre mange debutanter som ikke opplever. Det er stor stas å få så mye plass, samtidig som det å være så eksponert ga meg behov for å trekke meg litt tilbake. Det kan man jo heldigvis gjøre som forfatter. Jeg vet ikke om jeg egentlig kan se noen minussider ved å debutere som forfatter.

– Kunne bli ganske overveldende

– Den største overraskelsen for min del har vært mengden tilbakemeldinger. Leserne har virkelig tatt seg tid til å komme med egne meninger om boka, delt sine erfaringer og vært rause med gode ord. Hovedmålgruppen min var fra ungdom i konfirmasjonsalder til mennesker på min egen alder, men det viser seg at også eldre og yngre har funnet glede i boken. Mottakergruppen ble derfor mye bredere enn jeg hadde sett for meg – og det er veldig gledelig, sier Victoria Dalsberget.

Men hun opplevde også at med eksponering følger gjerne kritikk:

– Det kom noe bardust på meg at enkelte kritikere var raske med å hevde at «instapoesi» er lavkvalitet. Jeg tror man må være forsiktig med å påstå at noe per definisjon er dårlig, bare fordi det tidligere er publisert på Instagram. Allikevel vil jeg ikke si at dette har vært negativt. Det har åpnet for en flersidig debatt, og har ført til flere gode diskusjoner som kan være nyttige i det litterære rommet. Det har vært gøy å snakke om, og undersøke, denne «nye» sjangeren.

Kjos Fonn hadde også mindre hyggeligere opplevelser da hun entret norsk bokbransje:

– Overraskelsene på pluss-siden var at jeg fikk mer oppmerksomhet enn jeg regnet med, og flotte kritikker og nominasjoner. På minus-siden: Å være en 24 år gammel kvinnelig debutant i et litterært miljø bestående av eldre kulturmenn, fyll og aggressiv sjekking, kunne bli ganske overveldende.

– En drøm og en fantasi

Gulraiz Sharif har derimot ikke annet å melde enn lovord om sin debutopplevelse. Hans Hør her a (Capplen Damm) ble utgitt i 2020, og vant Debutantprisen for barne- og ungdomslitteratur Kulturdepartementet 2021 og ble nominert til Brageprisen 2020, Bokhandlerprisen 2020, Uprisen 2021 og Bokbloggerprisen 2021.

– En forfatterdrøm gikk i oppfyllelse, det var veldig moro å bokdebutere. Jeg hadde et stort ønske om å bli antatt av et forlag lenge, og endelig skjedde det, forteller Gulraiz Sharif.

– Alt var perfekt, jeg kunne ikke ha drømt om noe annerledes. Overraskelsene kom på løpende bånd, for eksempel all den fine responsen fra det lesende publikum, boken fikk masse kjærlighet fra 99.99 prosent av leserne, sier Sharif.

Han legger til at han ikke ville endret på noe om han skulle debutert en gang til:

– Min debut er en fantasi og en drøm, jeg hadde ikke drømt om en slik debut engang, for å være helt ærlig. Jeg klyper meg fortsatt i armen, noen ganger!

En mindre personlig debut

– Jeg ville vært mindre redd for å gjøre eller si noe feil, sier Helene Flood, om hvordan ville tenkt hvis hun kunne debutere igjen.

Kjos Fonn forteller at hun gjerne skulle hatt litt tykkere hud i møte med kritikerne:

– Jeg ville ikke gjort så mye annerledes. Men jeg burde kanskje sagt til meg selv at dette er min første bok, og i større grad tatt til meg alle den gode kritikken, og tenkt at dersom en eller to anmeldere skulle hatt noen innsigelser mot boka, betyr det ikke at jeg ikke kan skrive.

Dalsberget på sin side, skulle gjerne ha bokdebutert uten å ha coronarestriksjoner hengende over seg:

– Pandemi og smittevern har gjort debuten mindre personlig enn jeg i utgangspunktet ønsket. Alle signeringene har foregått fra lageret, og bokbad har så langt uteblitt. Den litterære samtalen og møtet med bokleserne har derfor blitt digitalt. Jeg har jo skrevet en bok om selvtillit og selvoppfatning, og det hadde vært fint med gode, fysiske møter for å snakke om disse temaene.

– Ikke bli frustrert eller redd

Men har så de erfarne forfatterne noen råd til de mange spente forfatterspirene som venter på å debutere?

– Man må nok bare belage seg på få anmeldelser – kulturkritikken strupes dessverre. Man må huske på hvorfor man skriver, også når det blir lite oppmerksomhet. Som debutant er man helt ukjent, og det man gjør med den første boka er å starte et forfatterskap. Jeg ville ganske raskt begynt å tenke på en ny bok, og heller ikke blitt frustrert eller redd hvis det blir en tøff prosess og en trang fødsel. Det er vanlig, sier Kjos Fonn.

Flood mener man må huske å gripe mulighetene som kommer:

– Ta de anledninger som byr seg til å være med på arrangementer der man kan snakke om bok. Og ha det gøy – du har kommet gjennom nåløyet og blitt antatt, da er det lov til å være litt stolt.

Og hva er rådene fra den ferskeste debutanten?

– Jeg tror det er viktig å vite hvem man er, og hvilket mål man har med tekstene sine.  Man må tørre å finne sin unike stemme blant alle de andre. Mine råd er at man må tørre å være kritisk, utfordre seg selv og være tålmodig. Men ikke minst – nyte opplevelsen. Det er stort å debutere. For mange er det en drøm som har gått i oppfyllelse, og det er verdt å ta seg tid til å føle på, sier Victoria Dalsberget:

Gulraiz Sharif minner om at tilstedeværelsen på sosiale medier er viktig:

– Kick ass! Masse gudd løkk! Nyt det, du har fått drømmen din oppfylt! Husk å være hyggelig mot leserne dine på Facebook og Instagram.

Les også:

Les også tidligere artikler i denne serien:

Forfatterrolle i bevegelse

Forfatterrollen: Fantasy og Kafka – om forfatterskolene

Forfattere bak kateteret

SoMe-revolusjonen

Den perfekte pitchen

– Debatten er blitt den nye rocken

Velge forlag – eller publisere selv?