– Forlaget må stole på at forfatteren vil være hos dem, sier agent Lena Stjernström. Hun mener det urimelig at norske forfattere signerer vekk livsverket sitt.
– Rettighetsspørsmålet og lisenstid er så viktig. Forfatterne skal ikke være lydige agenter for forlaget sitt, sier Lena Stjernström, CEO i svenske Grand Agency.
Hun leste Bonnier-sjef Alexander Even Henriksens kommentar med stor interesse, og forteller at Grand har opplevd flere norske forfattere som er bekymret for backlisten sin:
– Åja, absolutt. Det kan finnes mange grunner til at en forfatter vil forlate forlaget sitt, at det ikke er mer energi igjen, at det har gått litt i stå eller at man kanskje har fått et bedre tilbud, sier hun, og fortsetter:
– Det er en prinsippsak at man vet når en kontrakt tar slutt. Forlaget må stole på at forfatteren vil være hos dem. Det vitner om en usikkerhet når man ønsker å binde dem fast i all evighet. Det er en ganske kort tid bøker er aktuelle, og derfor er det ikke rimelig at lisensene skal gjelde i for alltid.
LES OGSÅ: – De frykter konsekvenser fra eget forlag
Svenske kontrakter har utløpstid
– Sånn her holdt vi på i Sverige for 15 år siden. Så lenge utgiveren hadde 50 eksemplarer på lager, beholdt de rettighetene. Men det betød jo at man alltid hadde 50 eks på lager, og at alle de store forlagene satt på alle rettigheter til alle forfatterskap som kanskje kunne bli aktuelle igjen, forteller Stjernström.
Det var først når digitale format for alvor meldte seg, at rammeavtalene mellom forfatter og forlag gjorde det samme. Grand Agency var en av pågangsdriverne:
– Vi kjørte hardt på at det er rimelig at opphavspersonen vet hvor lenge rettighetene varer. Det er ikke rimelig at man skal skrive bort rettighetene sine i all evighet. Mange syns det var rart vi kjørte så hardt på dette, fordi det også betød at våre avtaler ville utgå. Men vi mener at vi skal gjøre det som er best for forfatteren – og det er best at man har en forutsigbarhet på når kontrakten tar slutt.
Formuleringen som agenturet la frem, er den som nå finnes i den svenske forfatteravtalen, som blir benyttet av alle store svenske forlag. Kontrakten gjelder i 7 år. Etter 7 år blir kontrakten automatisk forlenget inntil videre med seks måneders oppsigelsestid for begge parter.
Forutsigbarhet også forlaget
– Hvis alt går bra, og man vil at forlaget skal fortsette, så inngår man ny avtale. Men om man som forfatter vil videre, så vet man at etter 7 år kan må få tilbake rettighetene mine. Det gir jo også samtidig forlaget en sikkerhet. De vet de har 7 år på seg på å bygge dette forfatterskapet, sier Stjernström.
– Er det underlig å se Norge operere med en praksis dere kvittet dere med for 15 år siden?
– Ja, dette er litt rart. Når vi selger svenske bøker til norske forlag har vi selvsagt alltid tidsbegrensede avtaler – og slik det er over hele verden. Norge er kun ett av to land som var «livstidsavtaler».
Stjernström påpeker til slutt at det svenske og norske bokmarkedene er ulike, men at en prinsippsak er en prinsippsak:
– Jeg forstår at det norske bokmarkedet er mer regulert enn det svenske, men forfatterrettigheter er viktig. Det er urimelig at norske forfatterne må signere vekk livsverket sitt.
LES OGSÅ: SLIPP FORFATTERNE FRI!
LES OGSÅ: – De frykter konsekvenser fra eget forlag
LES OGSÅ: – Det vitner om en usikkerhet
LES OGSÅ: Heine Bakkeid: – En mafiakontrakt
LES OGSÅ: Fôr til døde fisker
LES OGSÅ: ANNE SCHIØTZ: HVOR MYE SELGER EGENTLIG EN BOK?
LES OGSÅ: – Risikoviljen forsvinner
LES OGSÅ: DET SYNTETISKE SPØKELSET
LES OGSÅ: Kunstig intelligens: Latteren bør stilne
LES OGSÅ: Vi bør samle oss i én forening
LES OGSÅ: – Kan føre til kompromisser og uklare krav
