– Bokbransjen må heve blikket og samarbeide

– Jeg pleier å si at når man begynner i ny jobb, begynner du å få oversikt etter seks måneder og da begynner man å ta avgjørelser. Og da begynner det å gå galt, ler den nye lederen for Forleggerforeningen, Trine Skei Grande.

For amerikanske presidenter snakker man gjerne om «de første hundre dagene» i et presidentskap, hvorpå presidentens resultater skal vurderes. Skei Grande har ennå ikke helt sittet ved roret i hundre dager – men vi benytter likevel anledningen til å invitere til en liten selvevaluering.

– Hvordan vil du beskrive dine første hundre dager?

– Først vil jeg si at jeg føler meg utrolig godt mottatt. Fra alle de flotte ansatte, som har tatt meg veldig godt i mot, til styret som har hatt longmodighet med at jeg skal få lære meg ting – og så er det veldig mange i bransjen som har vært veldig hyggelige i mottakelsen. Samtidig føler jeg også at det er mye forventning til hva jeg skal bidra med, så det håper jeg å levere på.

– Mange utenfor bransjen har en oppfatning av boksektoren som litt gammeldags og satt. Er dette en fordom du har fått avkreftet eller bekreftet?

– Jeg mener absolutt ikke bransjen er hverken en gammeldags eller satt bransje. Men at den kanskje har et litt stort selvbilde på hvor viktig man er.  Derfor har jeg behov for å si at vi må huske på at vi ikke representerer en større økonomi enn avskårne blomster, og at vi må forstå at det å nedkjempe hverandre innenfor en så liten sektor vil aldri bringe sektoren fremover. Vi må vende blikket utover, og finne ut hva det er vi kan gjøre for å bake kaka større.

Bokelskeren i førersetet

Da Trine Skei Grande var kulturminister i Solberg-regjeringen fra 2018 til 2020, sjarmerte hun mange i bokbransjen ved å fortelle at hun har en egen app for å holde styr på alle bøkene sine – og at de er logget etter ISBN-nummeret sitt.

– Jeg har den appen fortsatt!, ler Skei Grande.

– Gitt det dype engasjementet du har for litteratur, er dette kanskje et noe selvsagt spørsmål, men hva motiverte deg til å ta på deg rollen som leder for Forleggerforeningen?

– For det første ligger litteraturen mitt hjerte så nær. Jeg syns lesing er så viktig for myndiggjøring av mennesker, det er viktig for demokratiet vårt, for det vil ikke fungere hvis ikke folk er i stand til å tilegne seg kunnskap og selv gjøre opp sine meninger. Det er livsviktig for vår psykiske helse. Vi sover dårlig fordi vi leser for lite bøker, vi utvikler ikke empati for andre fordi vi ikke setter oss inn i andres liv og tanker, og vi mangler kulturell forståelse fordi vi ikke esler hverandres historier. I bunn og grunn handler lesing om evnen til å styre sitt eget liv, demokratiet vårt skal funke og fred. Det er ikke små ting, sier Skei Grande, og legger til:

– Nå er det bare å trykke den energien jeg har hatt tidligere, inn i et litt smalere spor. Men det føles likevel like viktig.

– Bokbransjen er kjempegode på å få lite makt

Skei Grande har hatt flere viktige roller de siste årene. Fra kulturminister, til leder for Venstre, til kunnskapsminister.

– Det å ha vært politiker betyr at jeg i hvert fall har ganske god innsikt i hvordan politiske prosesser pågår og hvordan en sektor får mye makt og hvordan den kan få lite makt. Jeg skal bruke al min tid framover for å skape mer samarbeid og forståelse for sektorens utfordringer.

– Hvilke feller er det bokbransjen faller i?

– Jo flere meninger det er på ett felt, jo mindre gjennomslag får man. Og der er boksektoren kjempegode. Man tror at bare alle får komme frem med sin stemme, så vil det gå bra. Men det gjør det ikke. Det er når man tar den plagsomme og ubehagelige jobben med å klare å bli enige om noe, at man får makt.

– Sterkere er vi sammen?

– Ja. Jeg har alltid vært fascinert av boksektoren, som er fylt av masse radikale mennesker som alltid har forstått verdien ved å organisere seg. Men når det gjelder sin egen sektor, tror man verdien ligger i å dele seg opp i flest mulige småbiter.

Skei Grande påpeker derimot at det ikke er nødvendig med strategiske foreningssammenslåinger for å lykkes:

– Men man må klare å samarbeide. Vi må klare å rigge oss for en hverdag der vi virkelig må kjempe for de ressursene vi skal ha.

– Hvordan gjør dere i Forleggerforeningen det?

– Vi må strekke ut hender til hverandre, og vi må fokusere på en ting vi må være enige om, nemlig lesing. Det er en lesekrise i landet, og jeg tror at alle organisasjoner på hele litteraturfeltet mener at det er en av de største utfordringene vi står ovenfor. Da må vi begynne å nøste der.

– Men er det ambisiøst nok? Er ikke alle allerede enige om at lesing er viktig?

– Alle er jo ikke enige om det når budsjettene kommer. Vi må sette det så høyt på dagsordenen, at noen kan vinne valg på å fremme lesing, sier Skei Grande.

– Forleggerforeningen har opptrådt tidvis arrogant

– Jeg håper Forleggerforeningen kan være en drivkraft i lesearbeidet, sammen med de andre foreningene og forfatterorganisasjonene. Vi har ikke forventning om å være den viktigste alltid, men vi skal i hvert fall bidra. Jeg tror Forleggerforeningen av og til har opptrådt arrogant og «bezzerwizzende», og det håper jeg vi kan klare å skru litt ned på. Det er ingen organisasjon som er så sterke i dette feltet i dag, at man kan koste på seg å si at de er viktigere enn de andre, sier Skei Grande, om hva hun tenker er Forleggerforeningens viktigste rolle i litteraturfeltet fremover.

I forlagsbransjen handler stort sett alle debatter om en balansegang mellom tradisjon og innovasjon. Dette er det Skei Grande syns er det mest spennende ved bransjen:

– Det er derfor jeg alltid har syntes bokbransjen har vært så artig, fordi den ligger i brytningen mellom børs og katedral. At du hele tiden må være nytenkende for å finne nye måter å nå folk på. Det artigste med denne jobben, er å spørre forleggerne hvilke artige prosjekter de har fremover – og alle har alltid et eller annet morsomt som skjer. Hvis du stiller en industrileder samme spørsmål, blir de litt flakkende i blikket, men bokbransjen er det noe eget, innovativt over.

Samtidig er Skei Grande bevisst på tradisjonene som finnes i bransjen, og at de også skal være med inn i fremtiden:

– Det henger herrer i mørke dresser på veggene og kikker på oss hele tiden, men de og var radikale og kule i sin tid, det er viktig å huske på. Det er masse mot som henger på veggene, også.

Vil bygge allianser utenfor bransjen

– Nå jobber jeg med å finne ut hvordan vi kan samarbeide best mulig med andre aktører i bransjen og jeg håper vi kan ha en åpen tone oss i mellom. Vi skal ikke bli enige for enhver pris, men vi skal ha forståelse for hverandres situasjon, sier Skei Grande.

Hun mener forlagsbransjen må snakke åpent om utfordringene vi står ovenfor:

– Utfordringen, sånn det er nå, er at det ikke er fett hos forfatterne, det er dårlig i forlagene og dårlig i bokhandlerne. Og jeg skjønner at medlemsforlag hos oss ikke vil snakke høyt om det, de skal konkurrere om forfattere og være børsnotert. Men det er viktig å snakke sant om det som skjer i det norske bokmarkedet. Vi står i en lesekrise, og vi må snakke om at økonomien blir dårligere i hele produksjonsløpet, fra forfatter til bokhandel – uten at vi snakker sektoren ned. Vi må ha forståelse for hverandre, og vite at dersom vi ikke klarer å få de røde tallene i hele næringskjeden bli sorte, så vil vi ikke kunne fortsette.

– Du vil ha bokbransjens «ubehagelige sannhet» frem i lyset?

– Det er ikke mitt hovedbudskap, men det er viktig at vi snakker sant om det. Jeg forstår frustrasjonen hos bokhandlerne og forfatterne. Jeg forstår at forfatterne ikke føler de er en del av det Trygve Slagsvold Vedum snakker om når han sier alle skal få bedre råd.

– Hvor tror du de største mulighetene for et løft i bransjen ligger fremover?

– Jeg tror at vi må tørre tenke langsiktig, og lage et undertrykk på hvor viktig det er å forholde seg til lesing og litteratur. Vi må bygge allianser også utenfor oss selv, for eksempel med media, som står ovenfor akkurat de samme utfordringer som bokbransjen. Vi må skape allianser med alt som er av frivillighet i Norge. Vi må samarbeide med LO, fordi lesing er en nøkkel i forhold til utenforskap. Gjennom dialog med DNT, vil de kanskje ønske at hyttene deres skal være mobilfrie soner utstyrt med bokhyller. Jeg drømmer om at vi skal stimulere til flest mulige lesesirkler. Det er bare fantasien som setter stopper for hva vi kan gjøre.

Bokbransjens virkelige konkurrenter: Strømmetjenester og sosiale medier

– En annen utfordring jeg mener boksektoren ikke har undersøkt nok, er hvor mye engelsk litteratur utfordrer oss. For den unge generasjonen er det helt irrelevant hvilket språk de leser på. Og når du har en boklov som bare regulerer norsk litteratur, mens engelsk litteratur kan flommes inn til lave priser, er det en kjempeutfordring for det norske bokmarkedet, sier Skei Grande.

– Er du bekymret for at den unge generasjonen ikke vil gå over til å lese norsk?

– Jeg er bekymret for at vi at flommes over av billige engelske bøker og så klarer vi ikke å få økonomi i de norske produksjonene. Det fordi engelsk litteratur ikke reguleres.

Men Skei Grande er ikke bekymret for boka i seg selv, men at bokbransjen har feil fokus på hvem vi kjemper mot:

– Historiene kommer til å overleve uansett, men vi må løfte blikket og se at det ikke er andre forlag som er fienden. Det er Netflix og Snapchat. Men også her finnes det håp: Heltinnen i Netflix-suksessen «Bridgerton» er jo en boklesende dame!

– Hvor mener du forlagenes fokus burde ligge fremover?  

– Hovedfokuset til alle forlag skal alltid være å jakte de gode bøkene. Og så må vi tørre å satse på nye forfattere og nye formater. Samtidig vil nok papirboka klare seg til evig tid.

ANDRE SAKER I ARTIKKELSERIEN:

– Det nye gullet, er det gamle gullet

Nyhetsbrev: Forfatternes Nye Gullgruve?

Bokhandelens fremtid: Optimisme og tilpasning

Selvpublisering: En voksende trend

Når bøkene ikke fenger: – Det er altfor kjedelig

Bibliotek 2034: Møteplass eller digital hub?

Bokklubben 2.0: En digital fremtid for leselystne