– Vi ville gjerne vise unge lesere at det er lov å gjøre feil, sier Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug. De står bak kritikerroste «Arvingen».
Det har vært en av de store snakkisene i norsk ungdomslitteratur de siste ukene. Randi Fuglehaug og Anne Gunn Halvorsens første bok i serien «Halve kongeriket», Arvingen (Aschehoug), utløste kamp blant norske forlag og budkrig i Danmark. Boken får høye tall på terningene fra anmelderne, og blir sammenliknet med ungdomsfavoritten SKAM.
– Å bli nevnt i samme åndedrag som en av de største populærkulturelle snakkisene de senere årene, er helt utrolig gøy. Vi er vel begge enige i at dette er det morsomste vi har skrevet, så det er stor stas at tilbakemeldingene fra anmeldere og lesere er så gode, sier Randi Fuglehaug.
– Vi er ellers veldig glade for at både lesere, unge som gamle samt kritikere har tatt boken på alvor som en underholdningsroman, sier Anne Gunn Halvorsen.
Frekk, sjenert, dum, kåt og smart
– Vi ville gjerne vise unge lesere at det er lov å gjøre feil, sier Halvorsen.
Og hovedpersonen Lena har gjort en del feil. Disse feilstegene innebærer både sønnen Teodor på 1 år og instagramkontoen Njus – hvor hun eksponerte hemmelighetene til vennene i Horten. I et forsøk på å legge dette bak seg, flytter familien til Oslos beste vestkant. Her starter Lena på fasjonable Elisenberg skole, og det i klassen til selveste prins Karl Johan og prinsesse Margrethe. Tiltrekningen mellom den kjekke prinsen og Lena er umiddelbar og lidenskapelig. Men Lena skjønner at hennes brokete fortid er uforenelig med prinsens glamorøse verden.
– Livet er ikke over, og du fortjener å ha det bra selv om du driter deg ut! Å få et barn når man selv er et barn er vel den største ikke-kriminelle ”feilen” man kan forestille seg som ung, og derfor endte en av våre karakterer i den situasjonen, sier Halvorsen.
– Da vi bestemte oss for at hun hadde fått barn som 16-åring, ville vi nyansere bildet av tenåringsmoren. I populærkulturen blir hun gjerne skildret som enten et tragisk offer for omstendigheter utenfor hennes kontroll, eller som en dum jente som har satt seg selv i en håpløs situasjon. Vi ønsket å skrive fram Lena som både frekk, sjenert, dum, kåt og smart – slik de fleste unge jenter er, sier Fuglehaug.
– Ulike planeter
Selv om deres egen ungdomstid foregikk langt fra Oslos vestkant, kjenner forfatterne seg fremdeles igjen i Lena og hennes problemer:
– Jeg vokste opp på vesle, trygge Voss før blogger og sosiale medier, og var vel i det hele tatt et gudsord fra landet, men de sterke følelsene av forelskelse og frustrasjon kjenner jeg godt igjen, sier Fuglehaug.
Halvorsen har derimot brukt mye av sitt eget liv i historien:
– Selv drev jeg både en sladreblogg og opplevde tenåringsgraviditet på nært hold, men Frogner i 2019 og en bygd på Vestlandet på 2000-tallet er jo to ulike planeter. Samtidig er vel de menneskelige reaksjonene ganske universelle og tidløse, for eksempel er det viktig for oss at unge jenter som blir gravide skildres som hele mennesker. Det er ikke så enkelt at de enten er fortapte ofre eller ”gærne”, slik man ofte ser det på TV og i annen litteratur.
Rojal grunnide
– At dette skulle skje i et miljø med blått blod, var grunnideen vår, forteller Fuglehaug.
Den røde tråden i hele historien er det kongelige aspektet, og boken er av anmeldere kalt «en moderne Askepott-historie».
– Som journalister har vi alltid vært fascinerte og frustrerte av at man ikke kommer lenger enn til døra hos kongefamilien, så vi diktet opp vår egen! Endelig kan vi bli med dem helt hjem, få se dem på sitt mest sårbare og politisk ukorrekte. Endelig kan vi få boltre oss i dilemmaer, utfordringer og privilegier som de unge kongelige strever med, sier Fuglehaug.
Og Halvorsen er enig:
– Å bruke kongefamilien skjønnlitterært er god terapi for oss etter mange år i pressen. Endelig kan vi slippe helt inn – og skrive helt fritt! Uten sitatsjekk!, sier Halvorsen.
Skrivestafett
– Dette har vært et drømmesamarbeid fra dag én, forteller Fuglehaug.
– Etter at vi en formiddag i august i fjor snakket oss gjennom ideen og plottet ut alle scenene til boka, satte vi i gang med skrivestafett, sier Randi, som påpeker at samarbeidet har gått overraskende knirkefritt.
Boken ble til i Dropbox, for de stablet boken, bolk for bolk, etter å ha utarbeidet en detaljert oversikt over hendelsesforløpet i romanen.
– Det verste, og det beste er at man blir nødt til å levere neste bolk selv om man verken har inspirasjon, lyst eller tro på å få det til. Jeg hadde aldri i livet fullført dette om det ikke var for Randi. Underveis lanserte Randi krimromanen Fallesjuke og jeg fikk et barn, så det hadde neppe gått såpass effektivt om vi ikke var to, sier Halvorsen.
Uten å spoile for mye av handlingen, kan vi røpe at boken har en svært brå avslutning, noe som gjør at det er mange som venter i spenning på oppfølgeren.
– Vi skriver så fort vi kan, og håper at den kommer til neste år, sier Halvorsen.
– Vi har blitt så glade i karakterene i og rundt kongefamilien, så vi skriver så lenge det er gøy. Bok to – der prinsesse Margrethe er hovedperson – er vi godt i gang med. Håpet er at den kommer i første halvdel av 2021, sier Fuglehaug.
