annonse

Åpningssetingen i «Den dypeste grunn» (1948) av Graham Greene (1904-1991).

Wilson satt på Bedford Hotells veranda med de nakne, lyserøde knærne støttet mot jernrekkverket.

Sigurd Hoel (1890-1960) i «Veien til verdens ende» (1933)

Dypt, dypt lå minnet om julen. Som en drøm hvor han kunne hente vann i mørketider.

Åpningssetningen i «Lillelord» (1955) av Johan Borgen (1902-79)

Onklene og tantene kom prustende inn fra kulden.

Åpningssetningen i «Bror din på prærien» (2015) av Edvard Hoem.

Eilert Knudtsen Reknæs var seksten og eit halvt år gammal da han forlét foreldreheimen for å reise til Amerika.

Siste ord i Knut Hamsuns forfatterskap. Avslutningen av «På gjengrodde stier»...

St. Hans 1948. I dag har Høiesteret dømt, og jeg ender min skrivning.

Arbeideren Stein Johansen har flyttet i leilighet på Sinsen i «SVIK...

Den var ikke svær, balkongen, men den representerte likevel en merkverdig, ja lattermild, nesten spydig form for luksus for en som er oppvokst i...

Åpningssetningen i Rolf Stenersens «Godnatt da du» (1931).

Egentlig hadde vi ikke noe å si på ham, men vi likte ham ikke.    

Åpningssetningen i Jan Erik Fjells «Rovdyret» (2014).

Om en persons popularitet ble avgjort av oppmøtet i begravelsen, kunne Herman Tvete smile fra innsiden av den mørke kisten.

Åpningssetningen i «Mesteren og Margarita” av Mikhail Bulgakov (1891-1940)

Ved solnedgang en varm vårdag dukket to borgere opp ved Patriark-dammene.

Berit Mortensen i åpningen av Odd Karstens Tveits «Gudfaren»

Hadde etterpåklokskap ført til klokskap, kunne mye vært tilgitt.

Åpningssetningen i «Svenske gummistøvler» (2015) av Henning Mankell (1948-2015)

Huset mitt brant ned en høstnatt for snart ett år siden.

Åpningssetningen i Jan Guillous «Blå stjerne» (2015).

Det ene dobbeltbrettede teppet hadde et mønster i rødt og hvitt som var typisk for Vestlandet.

Åpningssetningen i Maja Lundes «Bienes historie» (2015).

Som forvokste fugler balanserte vi på hver vår gren, med en plastbeholder i den ene hånden og en fjærbørste i en andre.

Åpningssetningen i Kjartan Fløgstads «Magdalenafjorden» (2014).

Ein ting er å overleva, noko anna å leva vidare.

Åpningssetningen i «Silo» (Bazar 2015) av Hugh Howey (f. 1975)

Barna lekte idet Holston gikk opp trappen til sin død.

Åpningen av Frode Gryttens «Bikubesong» (Samlaget)

Eg er 40 no, like gammal som Morrissey. Snart er hausten her og mor mi har komme heim til Murboligen for å dø.

Hovedpersonen presenterer seg i Mark Haddons «Den merkelige hendelsen med hunden...

Jeg heter Christopher John Francis Boone. Jeg kan navnet på alle landene og alle hovedstedene i hele verden og alle primtallene opp til 7507.

Åpnngssetningen i Gard Sveens «Helvete åpent» (2015).

En frelser er oss født, tenkte Tommy Bergmann.

Øyeblikket da det ikoniske coverbildet til Clash-albumet «London Calling» ble tatt....

Klokka hans hadde stansa ti minutt på ti den 21. september 1979. Akkurat då hamra han bassen i scenegolvet på New York Palladium.

Åpningssetnngen i «Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt...

Personen du elsker er 72,8% vann og det har ikke regnet på flere uker.