Det har vært relativt stille rundt innføringen av bokloven fra og med nyttår. Nestleder i Forfatterforbundet, Trond Vernegg, understreker likevel betydningen av de nye forskriftene som følger i kjølvannet av bokloven.
– Vi er veldig glade for at Kultur- og likestillingsdepartementet har lyttet til våre innspill i forskriften til bokloven. Det gjelder både skaffeplikten og serielitteraturen. Det er viktig for forfatterne og bok-Norge, sier Trond Vernegg.
Ved årsskiftet trådte bokloven med tilhørende forskrift i kraft. Lovens formål er å legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet i litteraturen som utgis i Norge, og å sikre at alle i landet har god tilgang til denne litteraturen. Loven skal dessuten ivareta interessene til forfattere, oversettere, visuelle kunstnere og lesere.
Bokloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2023. Loven er i stor grad en rammelov, der viktige spørsmål for bok-Norge er overlatt til forskriften som Kultur- og Likestillingsdepartementet fastsetter.
– I og med at det dreier seg om en rammelov som i stor grad bare trekker de store linjer, er forskriften av stor betydning, påpeker Vernegg.
– Det har vært arbeidet iherdig med forskriften til bokloven helt til oppunder jul. De fleste aktørene på litteraturfeltet ga sine innspill innen høringsfristen 1. desember, og fra 1. januar i år gjelder altså både lov og forskrift.
Viktig for indieforfattere
Den endelige forskriften – som ikke minst er viktig fordi selve loven er en rammelov – avviker på sentrale punkter fra Kultur- og likestillingsdepartementets opprinnelige utkast. Det skyldes trolig de mange høringsinnspillene. I departementets utkast var bøker utgitt på «eget forlag» unntatt fra den viktige leverings- og skaffeplikten – noe som ville ramme det sterkt økende antall selvpublisister, indieforfattere. Det er denne bestemmelsen som gjør at enhver bokhandel har plikt til å skaffe en bok for kunden. Bokhandlene blir nå også forpliktet til å skaffe bøker utgitt av selvpublisister/indieforfattere.
– Dette er en svært viktig endring i forhold til departementets utkast, understreker Vernegg og han fortsetter:
– Utkommer det innpå 8 000 bøker i Norge hvert år, må vi regne med at innpå 1 000 av dem er indieutgivelser. Indieforfattere har opplevet at forhandlerne – bokhandlene – har diskriminert dem. Derfor er skaffeplikten viktig, både i forfatter- og utgivervirksomheten, men også rent moralsk.
Viktig også for serieforfattere
Også på et annet viktig punkt har Forfatterforbundet fått gjennomslag i forskriften. Det gjelder den viktige bokgruppen norske serieromaner. Hvert år selges og leses det til sammen i sum flere serieromaner enn summen av all annen norsk skjønnlitteratur. Serieromanene selges og distribueres på en helt annen måte enn annen skjønnlitteratur, nemlig gjennom abonnementer og salg i dagligvare.
– Hadde departementets opprinnelige forslag blitt stående, måtte forlagene ha stanset sin praksis med å gi bort første bok i en serie gratis. Dette ville ha skadet serielitteraturen og hemmet innarbeidet markedsføring og distribusjonen. Vi setter pris på at departementet har lyttet også på dette punktet, sier Vernegg:
– Serielitteraturen er skammelig underkjent, på tross av sin store betydning både for leselyst og norsk språk. Her må holdningene endres.
