Velge forlag – eller publisere selv?

–  Du er nødt til å gjøre alt arbeidet alene og bære all risikoen. Å måtte gjøre mye arbeid er ikke noe farlig, for det er gratis. Men det koster også å gi ut en bok, så man bør gjøre alt man kan for å holde kostnaden nede, sier Eirik Husby Sæther.

Stadig flere forfattere velger å publisere bøkene sine på egne forlag eller gjennom etablerte «selvpubliseringsforlag». Eirik Husby Sæther startet karrieren som krimforfatter med å utgi bøker på etablerte forlag. Så valgte han å publisere de neste bøkene sine selv:

– Økonomisk har jeg klart meg bedre alene enn det jeg gjorde ved å utgi på de to største forlagene i Norge. Myten er at forlagsforfattere tjener gode penger, men det gjør de ikke, nesten alle forfattere arbeider i praksis gratis, sier Sæther.

Kokebokforfatter Hanne-Lene Dahlgrens første bok, En skikkelig digg kokebok (Gyldendal) lå flere uker på bestselgerlistene. Men når oppfølgeren skulle ut var det naturlig for henne å gi den ut selv:

– For min del så handler det om økonomi og bestemmelsesrett. Etter som jeg jobber fulltid med å formidle matkunnskap og oppskrifter, må jeg kunne leve av det. Da er selvpublisering riktig for meg.

– Forlagslogoen har ingen betydning

– Den største fordelen må være at man beholder de økonomiske rettighetene til å tjene penger på eget verk, sier Kristin Over-Rein om selvpublisering.

Hun er daglig leder av BoldBooks, et nettsted som tilbyr tjenester til hjelp til å utgi bøker på egenhånd.

Over-Rein tror mange forfattere velger å utgi på etablerte forlag, fordi de føler det gir større anerkjennelse:

– For mange handler dette om kulturell kapital. Disse forfatterne bytter bort den intellektuelle kapitalen, altså retten til å tjene penger på eget verk, til fordel for statusen forlagslogoen gir. Forfattere glemmer at for leserne har det nærmest ingen betydning hvor boka er utgitt.

Samme oppfatning har Widar Løw Trondsen. Han er forlegger for Kolofon forlag, et annet forlag som tilbyr tjenester for selvpublisering. Han mener forfattere må se til musikkbransjen:

– Der har opphaverne og artistene lenge vært lei av plateselskaper som stikker av med mesteparten av inntektene. Plateselskapene betaler riktig nok for produksjonen, og det kan være dyrt og må tjenes inn igjen, men i dag er alt digitalisert. Det har musikerne skjønt mer av enn mange av forfatterne. Artistene selvpubliserer i stort omfang. De som lager sangene gjør det langt, langt billigere enn i den tidligere analoge verden, beholder alle inntektene selv. Dette er en parallell til det som nå skjer med et selvpubliseringsforlag som vårt.

– Gjør ikke alt selv

– Vi har minst like kvalifiserte konsulenter og produksjonsapparat som andre forlag. Dessuten har vi mange eksempler på forfattere som har meldt overgang til oss etter å ha gitt ut flere bøker på tradisjonelt vis. De sier alle sammen at de er lei av ikke å bli blir behandlet godt nok, sier Trondsen.

Over-Rein forteller at de har forsøkt å bidra til en holdningsendring:

– Vårt mantra er at hvis en indieforfatter sørger for kvalitet i alle ledd, blir det like gode bøker som forlagene utgir. Vi formidler tross alt de samme tjenestene. En indieforfatter gjør ikke alt selv, men bygger opp et team av fagfolk rundt seg, som redaktør, språkvasker og korrekturleser, samt dyktige designere til omslag og layout.

Alt dette koster penger. Når selvpubliseringsforlagene flagger hvor mye mer forfatterne tjener som selvpublisister enn hva de ville gjort hos forlagene, bruker man gjerne ren omsetning per bok målt mot royalty per bok.  Men: som selvpublisist påtar du deg en økonomisk risiko du ikke gjør hos de tradisjonelle forlagene. Du må selv dekke redaktørhjelp, ombrekking, omslagsdesign og trykkekostnader, i tillegg til eventuelle markedsføringskostnader og frakt. Med andre ord har du brukt mye penger før boken i det hele tatt er kommet ut på markedet. Selger boken din lite, risikerer du et betydelig økonomisk tap. Selger du mye, kan gevinsten være ditto.

«Lett å bli lurt»

Over-Rein medgir at det kan koste både penger og tid, men at man selv kan dempe risikoen:

– Ulempen med selvpublisering er at man trenger penger for å investere i bokprosjektet sitt, og at det mer litt mer å sette seg inn i for å administrere prosjektet. Men for mange ligger mye av gleden i å kontrollere alt selv, og det kreves det ikke så mange solgte bøker for å tjene igjen investeringen. Dessuten finnes det flere støtteordninger man kan benytte seg av. Både innkjøpsordningen og NFFO-stipend er for eksempel åpne for indieforfattere å søke på, sier Over-Rein.

Hanne-Lene Dahlgren trekker frem bokhandel-kontakten som krevende:

– Ulempen er at man ikke har samme daglige kontakt inn til bokhandlerne, og at boken ikke blir med i store markedspakker som de store forlagene sikrer seg. I tillegg er det lett å bli lurt i forhandlinger, slik at man går med på betingelser som er urimelige i forhold til bransjestandard.

– Blir en del av det litterære kretsløpet

Forlagene argumenterer, ikke uventet, tungt for at de er riktig adresse for lovende bokmanus:

– Fordelene er mange og åpenbare: manuset ditt får en grundig og forsvarlig redigeringsprosess, og en solid språklig kvalitetssikring. Som forfatter kan du konsentrere deg om det du kan best; å skrive, og du får anledning til å arbeide med erfarne, dedikerte folk, som har som mål å gjøre boka best mulig, og få den til å nå flest mulig lesere. Det finnes et apparat og en logistikk rundt deg, og er du heldig, et helt forlag av folk som heier deg frem, sier Kari Marstein, sjefredaktør for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal.  – Men nå sitter jeg her og er i aller høyeste grad en representant for det etablerte. Forlagenes erfaring, rutiner og kvalitetskrav skaper gjennomgående litteratur av høy kvalitet. Det har også betydning at man ved å utgi på et etablert forlag inngår i en sammenheng: Man blir som forfatter en del av det litterære kretsløpet, som har sine miljøer og institusjoner. Litteraturen er ikke bare et unikt møte mellom teksten og den enkelte leser, men utgjør også en måte å tenke og reflektere på, noe vi har felles, noe som er avgjørende også for oss som kollektiv.

Viktig nærhet

– Ved å publisere selv bestemmer man alt selv, men man står alene. Man får en større del av omsetningen, men til gjengjeld får man et mye større ansvar om man påtar seg rollen som forlegger i tillegg til forfatter, sier Nora Campbell, forlagssjef for skjønnlitteratur i Aschehoug.

Når Campbell bli invitert til å komme med gode argumenter for å velge forlagssporet, er hun ikke tung å be:

– Det er mange grunner til at så mange norske forfattere hevder seg så godt internasjonalt, men jeg tror at nærheten mellom forfattere og forlag vi har her til lands er en viktig del av det bildet. De etablerte forlagene i Norge jobber svært godt med talentutvikling. Forfattere jobber forskjellig, men for de aller fleste er den redaksjonelle oppfølgingen og veiledningen av stor betydning for verkets kvalitet i den andre enden. Forlaget har også fagkompetanse innenfor salg og markedsføring, relasjoner i media og i den litterære offentligheten. I tillegg er forlaget for mange en vei inn til å få kontakt med et miljø og forfatterkolleger, noe som er av stor betydning for mange. Forlaget forvalter forfatterens rettigheter og tar ansvar for å bringe et best mulig verk frem til flest mulig lesere. Det er krever stor innsats og mye tid. Ved å overlate en stor del av det arbeidet til forlaget får forfatteren mer tid til å skrive.

Fordeler og ulemper

Elizabeth Sellevold, forlagssjef i Vigmostad & Bjørke, ser fordelene ved å selvpublisere, men mener at mange manus har godt av tett redaksjonell oppfølging:

– Det er et trangt nåløye for å bli utgitt på et etablert forlag, og flere bøker kan fortjene å bli utgitt. Fordelen med selvpublisering er at du kan få utgitt en bok som ikke et forlag har mulighet til å prioritere, men som kan ha sin nisje og sitt marked likevel. En annen fordel er at forfatteren selv sitter på en større andel av salget. Det finnes i dag gode muligheter for å selvpublisere, gjennom for eksempel Boldbooks, som er et kreativt og spennende miljø med flinke folk. Men det er også ulemper; og det går primært på at manus ofte har godt av tett redaksjonell oppfølging, profesjonell markedsføring og en god tilgang til bokhandel. En bok utgitt på et etablert forlag får en anerkjennelse i media, Kulturrådet, institusjoner og bokhandel. Det er en ulempe å mangle det.

Mange muligheter til å snuble

Hvilke fallgruver kan ferske forfattere havne i når de selvpubliserer?

– Jeg tror den vanligste fallgruven er å undervurdere hvor vanskelig det er å skrive en god bok, og at en trenger noen som gir deg motstand i manusprosessen. En annen kan være at det faktisk også er vanskelig å selge bøker, i hvert fall utenfor eget nettverk, sier Elizabeth Sellevold. – Når det er sagt, så er ingenting umulig!

– Den største fallgruven man kan gjøre som selvpubliserende forfatter, er å bruke alt for mye penger på å utgi den, sier Eirik Husby Sæther, og legger til: – Man trenger heller ikke å trykke et stort opplag, og kanskje behøver man heller ikke å trykke innbundet. Det kan også være mulig å se for seg at flere og flere gir ut selv som e-bok, og ikke som innbundet eller heftet. E-bok er så å si gratis å produsere og enkelt og distribuere. Kanskje kan det ligge en fremtid der.

– Å skrive, ferdigstille, trykke, lagre, selge og formidle bøker er en intrikat prosess, understreker Nora Campbell. – Uten fagkompetanse innenfor en rekke felt risikerer selvpubliserende forfattere å snuble med alt fra kvalitetssikring av manus, produksjon, manøvrering i støtteordninger, for ikke å snakke om utfordringer med å skaffe oppmerksomhet og å finne veien inn i bokhandel eller frem til leseren.

En bokbransjejungel

Hanne-Lene Dahlgren sier hun forstår hvorfor mange velger å utgi på etablerte forlag:

– For de aller fleste er det best å gå via et forlag, for det er mye å sette seg inn i for å kunne navigere i denne bokbransjejungelen. Dersom du ikke er trygg på egne markedsføringsevner, bør du tenke deg veldig godt om. Det å skaffe publisitet som virker, uten å måtte betale bokhandlerne dyrt for plakater i butikk, er ikke lett. Uansett er alltid mitt råd: Jobb knallhardt med produktet ditt først, og bruk alltid målgruppen din som veiledere.

Eirik Husby Sæther påpeker tilfredsstillelsen i å holde sin egen bok i hendene veier tungt:

– Du får gitt ut boka di. Det har en verdi, selv om bare åtte personer skulle finne på å lese den. Alle som gir ut på et stort forlag, har lagt ned et enormt arbeid før de sender inn manus. Hva gjør man hvis avslaget kommer? Å gi ut selv, er en måte å få avsluttet en lang prosess. Man sitter dessuten igjen med noe håndfast, og det kan være tilfredsstillende etter alt slitet og motgangen.

Les også tidligere artikler i denne serien:

Forfatterrolle i bevegelse

Forfatterrollen: Fantasy og Kafka – om forfatterskolene

Forfattere bak kateteret

Debutantrollen: – En forfatterdrøm gikk i oppfyllelse