– Vi har overlevd lengst, fastslår Elin Urke (bildet). 250-årsjubilant ARK Beyer er Norges eldste bokhandel – og en av verdens aller eldste. Historien strekker seg fra opplysningstid, gjennom verdenskriger, bybrann og besøk av Patti Smith.
– Vi har overlevd lengst! Etter 250 år i drift finnes vi fremdeles, sier Elin Urke (51), butikksjef hos ARK Beyer til Bok og samfunn, som i disse dager er ute med sitt store sommernummer.
Her finner man en utvidet sak om nettopp Beyer-jubileet, en bred presentasjon av den kommende bokhøsten og et dypdykk i litteraturpris-jungelen. Hva betyr prisene for de forfatterne som får dem – og for de som ikke får dem? Bok & samfunn har også gjort den store opptellingen blant et dusin av våre viktigste priser – hvilke forlag er prisgrossistene?
Halve Bergen har jobbet der
Og så var det Beyer, selvsagt: Det skal mange lys på kaka – eller kaken, som det heter i Vestlandets hovedstad – når butikken i hjertet av Bergen nå fyller år. Et kvart årtusen er en imponerende alder.
Bokhandelen Elin Urke er butikksjef for og har jobbet i halve livet ble grunnlagt allerede i 1771. Den 6. juni dette året etablerte Holger Envoldsen d.e. trykkeri og bokhandel som senere skiftet navn til Frands Beyers Bog og Papirhandel Bogbinderi.
I dag har den ikoniske butikken like ved Torgallmenningen i Bergen nærmest blitt et landemerke og en kulturinstitusjon både forfattere og folk har et bånd til.
– “Alle” har et forhold til ARK Beyer. Halve Bergen har jobbet der, Erna Solberg var julehjelp og kjøper julegavene sine her. Ofte får vi besøk av folk som sier de har jobbet her før, eller har en mor, eller far eller bror som har gjort det, sier Elin Urke
Har viet sine liv til bokhandelen
– Vi har vært heldige med å være en stor butikk i en stor by, der det er leselyst hos lokalbefolkningen og besøk av internasjonale artister og turister. Men jeg tror ikke det alene forklarer at bokhandelen fortsatt finnes. Den har vært drevet av gode kremmere, som har tørt å ta sjanser og taktiske valg gjennom tidens løp, sier Urke.
Elin Urke begynte i bokhandleren i en alder av 25, etter endte studier i nordisk, britisk litteratur og kunsthistorie. Siden har hun viet hele sitt yrkesliv til bokhandelen.
– Mange av oss som har jobbet her har vært her i årevis. Vi spøker med at vi har vært her mer enn 250 år til sammen, noe vi faktisk har, sier Urke. – Jeg har vært ansatt her i 26 år, men har absolutt ikke vært her lengst. Fire av mine nåværende kollegaer har jobbet her i mer enn 40 år! Vi pleier å spøke med at ingen andre vil ha oss. Johnny Torsvik har vel vært her lengst – 45 år, tror jeg.
Fra Potter til Patti
Så lang fartstid i en sentral, ærverdig bokhandel, rommer også mange opplevelser:
– Det er underlig hvor mye man glemmer av større hendelser, men jeg husker godt nattåpen butikk da den siste Harry Potter-boka ble lagt ut for salg. Vi hadde bygd stillas med tårn utenfor butikken, det var høytlesing, og 400 unge mennesker stod i kø klokka ett om natta! Det var elektrisk stemning, folk grein da de fikk boka i hendene, erindrer Elin Urke. – Og då Snåsamannen signerte, og alle som strømmet til for å kunne ta ham i handa og «kjenne på energien». Også litt artig at Karpe (Diem) spilte i butikken før de ble store. De stod ute på baldakinen ved skolestart et år. Men besøk av Patti Smith var høydepunktet, altså!
En 250 år gammel bokhandel, er heller ikke hverdagskost i verdenssammenheng. Verdens eldste bokhandel i drift, Livraria Bertrand i Lisboa, er kun snaue førti år eldre. Denne åpnet i bydelen Chiado i 1732.
250 år til?
Nå er ARK Beyer eiet av Gyldendal, som selv er bare fire år unna å kunne feire forlagets hundreårsjubileum. Konsernsjef John Tørres Thuv fremhever at historie er viktig:
– En stor del av vår identitet ligger i vår fortid og det er vi stolte av. Dette står ikke i motsetning til våre fremtidsvyer og mål. Gyldendals fortrinn er nettopp at vi evner å være framoverlente og innovative, samtidig som vi hegner om våre verdier og historie.
– Er det noen mulighet for at Beyer vil kunne feire sitt 300 årsjubileum? Har vi fysiske bokhandler i 2071?
– Vi har fortsatt ikke sett teknologien som kan erstatte alle de kvalitetene papirboka har og heller ikke en handelskanal som kan spre bredden av norsk litteratur like godt som den norske bokhandelen gjør, sier John Tørres Thuv, og legger til: – Jeg tror papirboka fortsatt vil leve og at vi vil ha fysiske bokhandler langt frem i tid, spørsmålet er hvor mange det vil være.
Elin Urke velger å være optimist:
– Vi håper bokhandelen vil fortsette å spre glede i minst 250 år til!
(En utvidet sak om Beyers 250 årsjubileum finner du i det ferskeste nummeret av Bok & samfunn)
