Representativitet, hva er det?

Trond Vernegg. (Foto: Riksmålsforbundet)

DEBATT: Mange har engasjert seg i de siste ukenes opphetede debatt om sammensetningen av stipendkomiteen for Statens kunstnerstipend på feltet skjønnlitteratur for voksne.

Til nå har Det litterære Råd – et organ i Den norske Forfatterforening (DnF) – enerådende fungert som stipendkomité. Regjeringens kunstnermelding – Kunstnarkår – varsler en endring av dette. Begrunnelsen er blant annet at terrenget har endret seg, det er kommet til flere organisasjoner som representerer kunstnere. En av dem er Forfatterforbundet (FF) som organiserer skjønnlitterære forfattere og er et særforbund i LO. Det ble nylig kjent at et bredt flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Venstre og Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens varslede endring. FF krever lik representasjon med DnF i stipendkomiteen for Statens kunstnerstipend, og ønsker også at den skal ha et uavhengig medlem, oppnevnt av FF og DnF i fellesskap.

Uttalelser fra DnF kan vanskelig forstås på annen måte enn at DnF mener at FF med sine nærmere 440 medlemmer og vel 100 aspirantmedlemmer, til sammen cirka 550, likevel ikke er en representativ organisasjon. De er også «usikre» på FFs kompetanse og evne til å oppnevne kvalifiserte medlemmer til stipendkomiteen. DnFs syn virker å være at det likevel bare er DnF, en organisasjon med cirka 750 medlemmer, som kan ha definisjonsmakten over hva som er kvalitet og hvem som er kompetente til å avgjøre hva som er kvalitet på litteraturfeltet i Norge. Ser man på historien, fremstår argumentene som merkelige, ufunderte og lite demokratiske.

Kulturdepartementet ga ved vedtak 4. februar 2019 FF forhandlingsrett til bibliotekvederlaget. Prosessen før vedtaket var lang med grundig dokumentasjon, blant annet av medlemslister, fra FF til departementet. Vedtaket bygger på at FF er representativ for opphavere på feltet. DnF påklaget den gangen ikke vedtaket. På vedtakstidspunktet hadde FF 245 tellende medlemmer. Nå har vi nærmere dobbelt så mange.

Bibliotekvederlagssaken endte ikke ved Kulturdepartementets vedtak som ga FF forhandlingsrett. Senere ble det rettstvist om fordelingen av bibliotekvederlaget. Voldgiftsretten var svært kompetent sammensatt, av en høyesterettsdommer, en jusprofessor og en advokat; i dag er to av dommerne i voldgiftssaken dommere i Norges Høyesterett.

Den enstemmige dommen kan ikke leses på annen måte enn at FF er en representativ organisasjon på feltet skjønnlitteratur for voksne. Retten avviste også at medlemstall kunne benyttes ved fastsettelse av fordelingen av bibliotekvederlaget.

Det stanset ikke med bibliotekvederlaget. FF søkte Kulturdepartementets godkjennelse som såkalt avtalelisensutløsende organisasjon etter åndsverksloven, noe som er nødvendig for å være medlem i Kopinor og få rett til en andel av kopivederlaget. Slik godkjennelse gis til organisasjoner som «på området representerer et betydelig antall opphavere til verk som brukes i Norge​». Igjen gikk DnF imot at FF skulle godkjennes, og også her var det en omfattende prosess før departementet godkjente FF som avtalelisensutløsende organisasjon. DnF aksepterte ikke Kulturdepartementets avgjørelse, men påklaget vedtaket til Kongen i statsråd. Etter en omfattende skriftutveksling ble FF endelig godkjent som avtalelisensutløsende organisasjon ved kongelig resolusjon.

Kulturdepartementet, en voldgiftsrett med tre av landets fremste jurister, Kongen i statsråd, Regjeringen med kulturmeldingen, nå sist et bredt politisk flertall i Stortingets familiekomité – har alle vurdert FF og mener at vi er en representativ organisasjon for forfattere. Og ser vi dommen fra rettstvisten om Bibliotekvederlaget opp mot diskusjonen om oppnevningsrett til komiteen for Statens kunstnerstipend, kan ikke medlemstall være avgjørende for sammensetningen av komiteen. Man kan ikke være delvis representativ; FF og DnF må få oppnevne et likt antall medlemmer i komiteen. Det skal være kompetente personer, ikke nødvendigvis medlemmer det ene eller andre stedet. Og de skal selvsagt lojalt følge forskrift og kriterier.

Flere av DnFs medlemmer har i sosiale medier klandret FF for ikke å ha offentlige medlemslister. Det samme gjorde styremedlem Bjørn Vatne på NRKs Debatten. Dette faller inn i et mønster FF har sett før, i 2019, da DnF lastet ned våre medlemslister (en delvis liste lå tilgjengelig offentlig før vi kom inn i LO), systematiserte og sammenstilte informasjon fra andre registre opp mot den nedlastede listen med FFs medlemmer, og foretok individuelle vurderinger av hvorvidt hvert enkelt medlem kunne «telle» i litterær sammenheng. Denne informasjonen ble delt med Kulturdepartementet.

Vi nøyer oss enn så lenge med å minne om at det er noe som heter personvern her i landet, og at det å samle inn informasjon om medlemmer i en organisasjon krever samtykke fra den enkelte, og en tillatelse fra Datatilsynet. I likhet med andre forbund i LO, som Creo og Dramatikerne, følger vi disse reglene. Hvis noen skal vurdere FFs medlemsmasse, så er Kulturdepartementet riktig organ, ikke selvoppnevnte CV-granskere i DnF.

FF har fra stiftelsen lagt vekt på lojalt å følge gjeldende lover og regler og ulovfestede regler for god virksomhetsstyring, og praktisere åpenhet. For eksempel har Forfatterforbundets vederlagsfonds nettsider alle styringsdokumenter – habilitetsregler, retningslinjer, vurderingskriterer for stipendsøkander, prinsipper for forvaltning av midler m.v. – liggende tilgjengelig. I vederlagsfondets styre sitter det en samfunnsøkonom, en bedriftsøkonom, en jurist, en tidligere forlagssjef og medieleder. Alle er også forfattere. Fondets styreleder er en ekstern jurist med bakgrunn som byråkrat i Kulturdepartementet. Til sammenligning: Norsk Forfatter- og Oversetterfond (NFOF), som er DnFs tilsvarende organ, har ikke egne nettsider, og publiserer minimalt med informasjon om sin egen virksomhet.

Stipendmidler skal fordeles uten å skjele til medlemskap. Lover, forskrifter og ordningens formål skal lojalt følges; dette er alle FFs organer påpasselig med. Vi tror at dette tjener hele litteraturfeltet og styrker tiltroen og tilliten til ordningene for å stimulere norsk språk og litteratur.

Representativitet på litteraturfeltet handler, som Stortingets Kulturkomité påpeker, om at en organisasjon reelt sett representerer kunstnere på et opphaverfelt. Det er det ingen tvil om at Forfatterforbundet gjør.

 

TROND VERNEGG
Nestleder i Forfatterforbundet