KOMMENTAR: Mats Zuccarello? Slett ikke. Gårsdagens mann i overgangsvinduet ble Tom Egeland.
For et par uker siden ble det klart at Gyldendal mistet sin mestselgende forfatter, Jørn Lier Horst, som går løs på sitt eget forlagseventyr. Fanget av Stor(dalen)kapitalen, innlemmet i hotellkongens forlagsfamilie bestående av Pilar, Horsts Capitana og Anne Gaathaug & Co’s Gloria.
I går var det forlaget på den andre siden av Sehesteds plass, Aschehoug, som måtte gi slipp på en av sine bestselger-forfattere. Tom Egeland har de senere årene fightet med Unni Lindell om å være forlagets krim-kommersielle nummer to bak Jo Nesbø.
Millionselgere
Jørn Lier Horst er nærmest som en kommersiell hjuldamper å regne. Bøkene om William Wisting har solgt i nær 1,5 millioner eksemplarer i Norge alene. I tillegg kommer et tilsvarende salg av barnebokseriene hans. På januar-listen for norske barne- og ungdomsbøker, uansett utgivelsesår, presentert i det ferskeste nummeret av Bok & Samfunn, har Horst 11 av de 15 mestselgende bøkene. Legg så til at Salomonsson Agency har solgt bokrettighetene hans til 30 språk.
Tom Egeland følger ikke så langt bak, med rundt 1 million solgte hjemme og omtrent like mange ute. Hovedtyngden av utenlandssalget hans skjedde for rundt ti år siden, og det å muligens få sving på eksporten er ett av argumentene for å teame opp med Horst og Salomonsson. Men enda mer handler det om å være med på å bygge noe nytt og spennende gjennom Capitana – hvor Egeland er tiltenkt en styreplass.
Skummel splitt
At det er fristende for Horst å sikre seg en større del av egen omsetning er lett å se. Mye tyder på at det kan være mulig å gjøre bra butikk på dette. Men det er ikke åpenbart at plussregnestykket blir like gildt som det umiddelbart kan se ut. Selv om masterplanen er å holde hode og tankevirksomhet mest mulig i skrivestua i Vestfold, vil forlagseventyret nødvendigvis stjele tid og energi.
Kanskje viktigst å ta med seg på minussiden, både for Horst og Egeland: det har sjelden vært noen vinnerformel å ha nyutgivelser og backlist liggende hos to forskjellige forlag. Gyldendal vil selvsagt fortsette å «pushe på» med Horsts backlist – det er gode penger å hente der i mange år fremover. Men det skjer unektelig noe med synkroniseringsmulighetene på markedssiden, og trøkket og entusiasmen i et forlag, når forfatteren er borte.
Stolleken er i gang
Det siste drøye året har fotsporene gått på kryss og tvers mellom forlagshusene, med betydelige bevegelser på mange sentrale redaksjonelle poster. Flytter én på seg, starter jakten på en ny, og stol-leken er i gang. Og flytter redaktøren på seg, følger forfattere ikke sjelden etter. Det ferskeste eksempelet er Tore Renberg, som i forrige uke varslet at han blir med sin redaktør Kari Joynt fra Oktober over til Cappelen Damm.
Jørn Lier Horst melder at han er blitt kontaktet av et tosifret antall etablerte forfattere etter at Capitana-etableringen ble kjent. At det blir enda flere bevegelser i krim-Norge i kjølvannet av dette er neppe noen dristig spådom.
Livsfase-valg
Anne Fløtakers Cappelen Damm-forfattere gjør seg sikkert noen tanker, og Anne Gaathaug har et ikke ubetydelig kontaktnett – og enda større doser overtalelsesevner og pågangsmot.
Thomas Enger og Tom Egeland er allerede på plass i Capitana-stallen. Sistnevnte meldte, i likhet med forlagsgründer Horst, at han var i en fase av livet hvor det var på høy tid å ta et valg. Med tanke på at det norske krimforfatter-landskapet i betydelig grad er befolket av halvgamle menn (NB – disse linjer skrives av en halvgammel mann), er Egeland kanskje ikke den eneste som tenker slik.
En vitamininnsprøyting?
Hva så med Petter Stordalen & Co? Er hans inntog bra for bransjen?
Hva angår på de tilstundende bokutgivelsene fra den nye forlagsfamilien, er det neppe duket for noen revolusjon. Her er det dyktige folk involvert, som sannsynligvis vil bedrive mye av hva de kan og har holdt på med tidligere – i den mer kommersielle delen av forlagslandskapet.
Strukturelt vil det imidlertid ha stor betydning. Vi har vært igjennom flere år hvor store aktører i norsk forlagsbransje har slukt de små og mellomstore, og hvor makten mer og mer er blitt fordelt tungt og vertikalt på de fire store: Cappelen Damm, Gyldendal, Aschehoug og Vigmostad & Bjørke. At det bygges opp nye levedyktige enheter uavhengig av disse er sunt, og dette vil sikkert kunne bli en mental vitamininnsprøyting på flere fronter. At nye investorer er villige til å satse og gå inn med frisk kapital i bøker er positivt for hele bransjen. Og Stordalen & Co har garantert ytterligere noen kort å spille ut på pokerbordet.
Så blir det interessant å følge William Wisting og Bjørn Beltø, der de sammen rir inn i solnedgangen.
Vebjørn Rogne
Les også: Starter eget forlag
Les også: – Det er plass til flere
