BOKBAROMETERET: Anmelderne tar bølgen for krimdronningene Anne Holt og Liza Marklund. Her er 10 bøker det kan være verdt å sjekke ut akkurat nå.
Det har ikke alltid vært rungende applaus for de siste bøkene deres, men denne gang trilles høye terningkast og superlativene sitter løst for både Anne Holt og Liza Marklund. Særlig for sistnevnte må det føles godt etter å ha fått særdeles lunken mottakelse for underholdningsromanen Perlefarmen, som fikk terningkast tre både av VGs og BOK365s anmeldere. Men nå er Marklund tilbake i krimsporet, som sikret henne millioner av lesere på 90 og 00-tallet. Anne Holt slipper løs sin gamle krimhelt Anne Wilhelmsen igjen og har truffet planken, skal vi tro anmelderne.
Anne Holt: Det ellevte manus (Gyldendal)
Anne Holts ferske krim utspiller seg under pandemien. Politibetjent Henrik Holme strever med en sak hvor kvinne er funnet naken i bagasjerommet på en bil. Ansiktet er knust, ingen har meldt henne savnet og ingen vet hvem hun er. Han trekker inn sin gamle mentor Hanne Wil. Samtidig: I Norges største forlagshus jakter redaktør Ebba Braut på et forsvunnet manus fra en av forlaget bestselgende forfattere. Hun har også den tøffe jobben med å redigere den første krimromanen fra Hanne Wilhelmsen, som slett ikke ønsker å bli redigert. Holt byr på en historie med mørke familiehemmeligheter, identitetstyveri og svindel, et gløtt inn i bokbransjen og hvordan virkelighetslitteratur kan være livsfarlig. Bokstavelig talt.
«Gnistrende Anne Holt-krim», fastslår VG-anmelder Elin Brend Bjørhei, og triller terningen til en sekser. «Krimhistorien er smart, karakterene fascinerende», skriver Bjørhei. Dagsavisens (betalingsmur) Geir Rakvaag slutter seg til, og skriver: «Denne romanen er en sann svir i sjangeren.» Stavanger Aftenblads Tarald Aano mener Holt har levert en av sine bedre kriminalromaner. Også Dagbladets Cathrine Krøger mener Holt lar Hanne Wilhelmsen være så sær at det nærmer seg karikaturen.» Krøger lar seg underholde og triller terningen til en firer, men mener løsningen på det hele er det hele « ganske søkt, særdeles tragisk og svært usannsynlig, men sjarmerende gammelmodig på sitt mystifistiske vis.»
Liza Marklund: Polarsirkelen (Cappelen Damm)
Etter å ha flørtet med underholdningsromanen er Liza Marklund er tilbake i godt krim-terreng. Og det med hell, skal vi tro kritikerkorpset:
«Skarp, vittig og ondsinnet elegant» er attesten Dagbladet-anmelder Cathrine Krøger og triller terningen til en femmer. Hun beskriver boken som «en creepy krim-gåte» og spår en fabelaktig suksess for trilogien som Polarsirkelen er første bok i.
Marklund tar oss med til Stenträsk, en (fiktiv) ørliten by i Lappland. levninger etter en naken og hodeløs kropp blir funnet i forbindelse med reparasjon av et brufundament. Det viser seg å være Sofia Hellsten, som forsvant på vei hjem fra biblioteket førti år tidligere. Sofias var en av fem unge jentene som utgjorde lesesirkelen «Polarsirkelen» Der diskuterte de ikke bare bøker, men også mannen de fleste var forelsket i: Wiking, som nå er blitt politisjef, og leder etterforskningen av det groteske funnet.
En femmer vanker det også fra VGs Elin Brend Bjørhei, som mener Marklund er tilbake i toppform: «Det er lett å la seg begeistre av dette nye kapittelet i Marklunds spennende forfatterskap. Polarsirkelen er en understreking av litteraturens endringskraft, og så drivende godt fortalt at jeg gjerne skulle hatt neste bok i trilogien allerede nå.»
Jan Kjærstad: En tid for å leve (Aschehoug)
Jan Kjærstads nyeste roman fikk Dagbladets anmelder Inger Bentzrud til å trille terningkast fem. Hun kalte boken en «frekk flørt med Ibsen», og hevdet at boken var «litterært snop til glede for lesenerder.».
NRKs Marta Norheim er også begeistret for Kjærstads roman – om enn kanskje noe mer avmålt enn Dagbladet. Norheim skriver: «Jan Kjærstad har skrive ein glimrande kjærstadsk roman, rik på detaljar, spenning og saker til ettertanke. Men samfunnsrefsaren er ikkje på nivå med diktaren.»
Sindre Hovednak i VG triller terningkast 4 på boken. Han mener at boken er «grei underholdning», og skriver: «Jan Kjærstads nye roman om en «Hedda Gabler»-oppsetning fungerer best som underholdningslitteratur.»
Jan Grue: Hvis jeg faller (Gyldendal)
Grue fikk nylig en strålende kritikk av sin forrige roman i selveste New York Times fra selveste skuespiller Michael J. Fox. Samtidig er han også aktuell med en ny bok – og den får strålende tilbakemeldinger fra anmelderne her på berget.
BOK365s anmelder, Morten Ståle Nilsen, ga boken terningkast fem. Han skriver: «Hvis jeg faller kan leses, bør leses, av alle som har vært, er eller vil havne i en omsorgsrolle, hvilket i praksis betyr oss alle. Den kan leses av alle som kjenner seg igjen i Grues presise formulering av hva omsorg er: «Stedet der arbeid møter kjærlighet».»
Oda Faremo Lindholm i VG triller terningkast seks, og skriver: «Selv om boken teller knappe 200 sider er nesten alle setninger mettet med en type klokhet, sårbarhet og språklig finesse som gjør at den tar lang tid å komme gjennom. Ofte fordrer setningene at man stopper opp og dveler ved hva det var man nettopp leste. Hvis jeg faller er en slik bok man blir klokere av å lese; en slik bok som gjør at en sitter igjen med stor takknemlighet for at forfatteren orket.»
Dagbladets anmelder, Maya Troberg Djuve, klapper også i hendene over Grues roman. Hun gir boken terningkast fem, og hevder at «den skjærer i hjertet».
Erle Marie Sørheim i Aftenposten skriver: «Grue har utgitt nok en varm, innsiktsfull og bevegende bok. Denne bør også få en god internasjonal mottagelse. Og enda bedre: Den kan være med på å skape reell endring i hvordan vi som samfunn behandler de med funksjonsnedsettelse.»
Maria Navarro Skaranger: Emily forever (Oktober)
Det har vært knyttet forventning til Maria Navarro Skarangers tredje roman. Og i følge norske kritikere innfrir boken til forventningene.
NRKs anmelder, Shana Fevang Mathai, skriver: «Maria Navarro Skarangers tredje roman treffer blink.»
Inger Bentzrud i Dagbladet gir boken terningkast fem, og kaller den «inderlig vakker». Hun skriver videre: «Maria Navarro Skaranger skriver inderlig vakkert om en retningsløs tilværelse som tilsynelatende er genetisk betinget.»
Anmelder i Dagens Næringsliv, Ellen Sofie Lauritzen, skriver at Skaranger fortjener Brageprisen for romanen. «Finnes det noe rettferdighet i verden, vil prisene også rase over tredjeboken Emily forever, for dette er hennes klart beste – så langt», skriver Lauritzen videre.
LES OGSÅ: Sintere enn tidligere
Abid Raja: Min skyld (Cappelen Damm)
Abid Rajas selvbiografi har utelukkende møtt applaus fra et norsk anmelderkorps. BOK365s anmelder Vebjørn Rogne trillet terningkast fem, og skrev blant annet: «Abid Raja har utvilsomt levert en bok med mål og mening, som er både velskrevet og engasjerende – og med en åpenhet som må ha kostet ham mye.»
Terningkast fem ga også Marius Wulfsberg i sin Dagbladet-anmeldelse av boken. Han kaller boken «en ærlig, sterk og, må jeg innrømme, rørende beretning.» Femmer fikk utgivelsen også fra VGs Sindre Hovdenakk, som skriver: «Det er en vond og rystende, men også spennende og engasjerende, bok Abid Raja har skrevet.»
Jan Øyvind Helgesen i Nettavisen var enda mer begeistret, og ga boken terningkast seks. Han skrev blant annet: «Les «Min skyld» fordi den er nådeløst ærlig og utleverende om en oppvekst som innvandrer i Norge. Og fordi Abids skjebne kan gjøre oss alle, innvandrere som etnisk norske, klokere.»
Superlativene ble også hentet frem i andre anmeldelser. Willy Pedersen i Morgenbladet skrev det var «en biografi som flytter grenser», Terje Eidsvåg, Adresseavisen hevdet biografien var «en nesten eventyrlig fortelling om viktigheten av integrering og gode hjelpere», mens Aftenpostens Ingunn Økland skrev at boken har «et emosjonelt driv som trekker leseren til seg.»
Abigail Dean: Jente A (GursliBerg)
Deans debutroman ble utgitt i Storbritannia tidligere i år, og ble raskt en snakkis og bestselger. Independent kalte boken «Årets pageturner 2021», mens Observer kalte Jente A «en utrolig prestasjon for en debutroman.» Boken ble av andre sammenliknet med Gone Girl, og ble hyllet som en av årets største debutromaner.
Denne høsten blir boken utgitt på norsk, og Jente A har allerede fått god kritikk. Dagbladets anmelder Cathrine Krøger triller terningkast fem, og hevder at boken ikke er en «alminnelig psykologisk krim». Hun hyller også spesielt Kristi Vogts oversettelse, som hun kaller «en ren nytelse».
Synne Sun Løes: Sinnapsykologen (Cappelen Damm)
Løes er selv utdannet psykiatrisk sykepleier, og i hennes høstaktuelle roman er det nettopp psykiatrien som står i sentrum. Med et glimt i øyet, skal vi tro anmelderne. Jan Øyvind Helgesen i Nettavisen ga boken terningkast fem, og skrev «Synne Sun Løes har skrevet en veldig morsom bok.» Avslutningsvis la han til «Men blir det gitt ut noen bok som er mer burlesk, satirisk og klok enn denne i år? Jeg tviler.»
Oda Faremo Lindholm i VG skrev at boken er «… et både lærerikt og skarpt skråblikk på psykisk helsevern», og trillet terningkast fire.
Firer ga også Maya Troberg Djuve i Dagbladet, og skriver: «Det beste ved romanen er lekenheten og den tematiske essensen: «Sinnapsykologen» fremmer vektige refleksjoner knyttet til hvordan vi behandler syke, og hvordan et standardisert system kveler adekvat, individuell behandling»
Rune Christiansen: Saken med den tapte tidens innfall (Oktober)
«Skrivekunst på høyt nivå», hevder VGs anmelder Sindre Hovdenakk om Rune Christiansens nyeste roman. Og han er ikke den eneste anmelderen som klapper i hendene.
Leif Ekle i NRK skriver følgende: «Jeg har hatt stor og nesten kuriøs glede av å lese meg fram til slutten av «Saken med den tapte tidens innfall», stedet der sløret letter.»
Stein Roll i Adresseavisa triller sekserterning, og skriver: «Vakkert om kjærlighet og mørke. Enestående, sanselig roman om hemmelige familieforhold som omhyggelig bringes opp i dagen. Forfatteren er i en særklasse når det gjelder prosapoetisk språkbeherskelse … I tredve små innbydende kapitler finner far og datter tilbake til samtaler som skal åpne for hemmeligheter som har ligget lenge i mørke.»
Nikolaj Frobenius: Svanesang (Gyldendal)
Frobenius nyeste roman sentrerer rundt rikdom, misunnelse og paranoia. Det fenger anmelderne.
Turid Larsen i Dagsavisen skriver: «Når Bærum er skueplassen og Frobenius er dirigenten, kan man tillate seg noen forventninger. Som i høyeste grad blir innfridd i dette intrikate portrettet av en rik familie med mørke hemmeligheter i fortiden og svært ubehagelige konsekvenser i nåtiden. (…) Svanesang er uansett blitt en svært underholdende og spennende fortelling om glitrende familiefasader som sprekker opp og viser fram en bunnlinje som ikke er helt solid. Selv når den kommer fra Bærum.»
Leif Ekle i NRK kaller boken «et vellykket prosjekt», og skriver: «Det bør være unødvendig å si at en psykologisk thriller er spennende, eller vil være det. Svanesang har ingen problemer i så måte, her er også smell, brann og ukjente giftstoff. Det er allikevel i menneskelige relasjoner, i avstand og nærhet mellom aktører, at den virkelige spenningen ligger. Bra for romanen. Jeg liker også riktig godt at Nikolaj Frobenius og Svanesang tar seg den sjangerfrihet å ikke gi svar på alle spørsmål teksten bringer opp.»
