Jonas Eika (28) tok Nordisk råd-prisen

POLITISK BETENT: Jonas Eikas takketale var et harmdirrende angrep på egen statsminister og andre ministre for hvordan asylsøkere behandles. Foto: Nordisk Råd

Vant for den sterke novellesamlingen "Efter solen" som BOK365 mente var en favoritt.

Den svenske forfatteren Johannes Anyuru delte ut prisen under Nordisk Råd-gallaen i Stockholm nå i kveld. Prisen er på 350.000 danske kroner.

BOK 365 anmeldte boka denne uka.

Forfatteren skriver seg store rom å operere innenfor og han gjør det med presisjon og trygghet; tryggheten til å ikke repetere eller overforklare de presise bildene og karaktertegningene han legger igjen til oss. Jonas Eika har begynt på et betydelig forfatterskap og dette vil nok ikke bli hans siste nominasjon til en store nordiske prisen, skriver anmelder Vidar Kvalshaug, som mente han var danskenes sterkeste kort i år og en favoritt til prisen.

Les hele anmeldelsen her 

Kritiker Marta Nordheim i NRK pleier å lese alle de nominerte bøkene hvert år og hun hadde svenske Sami Said som favoritt: «Jonas Eika er ein djupt original forfattar som sikkert kan vinne prisen ein gong, men neppe denne gongen» skrev hun i sine forhåndstips. 

Efter solen er bare hans andre bok og 28-åringen er en av klassens aller yngste vinnere noen gang.

Efter solen har allerede fått tre priser i Danmark, Michael Strunge-prisen, Den svære Toer og Montanas litteraturpris.

Her er juryens begrunnelse

Mottakeren av Nordisk råds litteraturpris 2019 er en ganske ung forfatter, og hans novellesamling Efter Solen har overrasket og begeistret juryen med sitt globale perspektiv, sitt sanselige og bildesterke språk og sin evne til å tale inn i samtidens politiske utfordringer uten at man på noen måte føler seg dirigert til et bestemt sted.  Jonas Eika skriver om en virkelighet som er gjenkjennelig, om vi så befinner oss i København, i Mexico eller i Nevada – blant finansspekulanter, hjemløse gutter eller folk som tror på romvesener. Men det er poetisk magi i luften. Virkeligheten åpner seg mot andre muligheter, andre dimensjoner. Det er det noe vidunderlig og håpefullt i som nettopp minner oss om hvorfor litteraturen kan noe annet og mer enn å speile det vi allerede kjenner til.

 

-- annonse --