Fucka folks normale lengsel

STERK: Jonas Eikas andre bok er en favoritt til Nordisk Råds litteraturpris: Foto: Forlaget Basilisk

NORDISK RÅD: De er ofre for død, utbytting, økonomisk svindel og svak oppvekst, men Jonas Eika ivaretar deres lengsler og drømmer på en flott måte.

Nordisk råds litteraturpris deles ut fredag 1. november og BOK365 anmelder flere av de nominerte bøkene. Les også. Nominasjon frå Norge: Den uimotseielege Eldrid Lunden. 

 

Jonas Eika (f. 1991) debuterte i 2015, og det har tatt av for ham allerede med andreboka. Efter solen har allerede fått tre priser i Danmark, Michael


Jonas Eika:
Efter solen

Skjønnlitteratur
Forlaget Basilisk
160 sider

Strunge-prisen, Den svære Toer og Montanas litteraturpris. Etter min mening er han danskenes beste kort til Nordisk Råds litteraturpris, som deles ut fredag.

Efter solen har et vanskelig omslag som går fra svart til lillla og med bokstaver du må nær for å se, spesielt på pocketutgaven jeg har, men omslaget speiler på ingen måte språket. Jonas Eika er klar og direkte. Han viker ikke og vet hvor disse fem novellene skal.

Eika skriver om mennesker som har mistet makten eller herredømmet over sine liv og forsøker å ta en normaltilstand tilbake, om drømmene og lengslene om en normalitet. I den første novellen handler det om en smått fallert unge mann som vender tilbake til København, treffer en annen mann, blir forelsket i ham og dras inn i et økonomisk fiksfakserispill.

Atletiske, attraktive slaver

Andre og siste novelle heter begge Bad Mexican Dog og er samlingens sterkeste fortellinger. En gjeng unge, vakre og atletiske gutter og jenter er fanget i et system av en utbytter. De jobber som boy på en strand i Cancun i Mexico og utfører alt fra servering av drinker, salg av suvenirer, massasje og mer ytterliggående tjenester. I en verden med få grenser, brytes også deres moralske kompass ned. Gå med lederne, gjør som dem, hold kjeft. Flere av guttene tyr til kriminalitet mot gjestene, utpressing og hvordan kommer man seg ut av noe sånt når man er så ung, sårbar og hele tiden under oppsyn fra flokken?

Det er intet særligt ved stranden for jeg er en beach boy, der er kun længsel i himlen og havet. Bill har forklaret mig hvorfor, han siger deres dybe blå er det lys der blev spredt da solens stråler ramte atmosfæren, lys der ikke når frem og rører mig, men fylder det fjerne.

skriver Jonas Erika. Apropos atmosfæren:

i novellen fra Rachel, Nevada skriver han også om Den alarmerende følelse af et brud med kontinuiteten, sket uten ens vidende, at vågne op bag rattet på en bil på vei ind i en anden bil. Denne gang er det romvesener og science fiction, som vi har hørt det kan være i amerikanske ørkener, men også en kjærs død og minnene.

Presisjon og trygghet

Mig, Rory og Aurora har mer av den sosialrealismen som vi også kjenner fra andre sterke, danske novelleforfattere som Vita Andersen og Tove Ditlevsen.

Denne bokens styrke er at den er så fri for bindinger til tradisjon og annen samtidslitteratur, det er vel derfor det er stor samtidslitteratur ala 2018-2019. Forfatteren skriver seg store rom å operere innenfor og han gjør det med presisjon og trygghet; tryggheten til å ikke repetere eller overforklare de presise bildene og karaktertegningene han legger igjen til oss.

Jonas Eika har begynt på et betydelig forfatterskap og dette vil nok ikke bli hans siste nominasjon til en store nordiske prisen.

VIDAR KVALSHAUG

 

-- annonse --