LUKE 15: - Det blir ikke jul uten Karl-Bertil Jonsson, hevder Roy Conradi Andersen, daglig leder av Litteraturhuset i Fredrikstad.
Litteraturhuset Fredrikstad åpnet 25. januar 2013 og er blant Norges største litteraturhus, et moderne arkitektonisk signalbygg over fire etasjer, midt i Fredrikstad sentrum ved Vesterelven.
Seks ansatte og ikke minst et titalls frivillige sørger for å planlegge og gjennomføre over 300 arrangementer for store og små – hvert år. Godt over 30.000 mennesker besøker arrangementene årlig, noe som gjør Fredrikstad til en av de aller største litteraturhusene i landet og kulturarenaene i Østfold.
Roy Conradi Andersen har vært daglig leder for huset siden 2018. Andersen har bred erfaring fra pressen, blant annet som VGs USA-korrespondent 2002-2005. Han var også Program- og markedsansvarlig for Litteraturhuset i Fredrikstad fra 2012-2014.
– Hvor tilbringer du jula i år, Roy?
– Den skal jeg og familien tilbringe på hytta på Skeikampen. Det blir fint med noen rolige dager etter en veldig travel høst – og før det braker løs med mange, nye arrangementer igjen etter nyttår.
– Det blir ikke jul uten … hva?
– Da må jeg vel svare tegnefilmen Karl-Bertil Jonssons julafton på tv, den svenske originalversjonen, vel å merke. Jeg synes den oppsummerer godt hva julen og hva vi mennesker skal være. Jeg har for øvrig tvunget barna mine til å se den fra de var små: Ingen pakker før den var unnagjort – punktum… Det var ikke alltid så populært. Nå er de ungdommer – og de elsker Karl Bertil. Det blir ikke jul uten ham og den gode, myke fortellerstemmen til Tage Danielsson.
– Hva har vært årets store leseopplevelse for deg?
– Jeg leser mye sakprosa, og Ivo de Figueiredos Stormen – om Edvard Munch – synes jeg var svært, svært velskrevet. For meg tar den sakprosaen til et nytt nivå.
– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?
– George Orwells 1984. Sameproblemet av Kathrine Nedrejord. Og Århundrets sønn av Antonio Scurati.
– Beste julegaven du noensinne har fått?
– Det tror jeg må ha vært en kalkulatorklokke i 1977, da jeg var syv år gammel. Det var det nærmeste man kunne komme science fiction som barn den gang.
– Hva spår du blir snakkisen i litteraturfeltet i 2025?
– Nå har jeg vært gjennom en del av boklistene for neste år – og det er i alle fall to bøker der som jeg tror det kan bli ståhei rundt: Dag Solstads 150-års jubileumsbok om Det norske Travselskap. Hva finner han på her? Og så tror jeg det blir mye oppmerksomhet rundt Martin Bech Holtes bok, Landet som ble for rikt, altså om oljepenge-Norge og vår manglende evne til omstilling. Og naturligvis Jens Stoltenbergs bok, som vel kommer til høsten.
– Hvis du kunne satt en bok på pensum i norske skoler i 2025, hvilken ville det vært?
– Jeg tror jeg må svare et kinderegg: Jonas Bals’ to svært gode bøker om fascismen – Våre kamper og Kampen fortsetter. Den historien bør alle ha et forhold til, for å kjenne igjen lusa på gangen.
– Har du et nyttårsønske på vegne av Kultur-Norge?
– Det må bli å prioritere lesing, litteratur og formidling av litteratur. Det er så mange skremmende utviklingstrekk blant barn og unge, og da tenker jeg på språkutvikling og leseferdigheter. Så høytlesning for de små – og det å lese bøker – må settes øverst på agendaen. Ikke bare for litteraturens skyld, men for at dette landet ikke skal ende opp fattigere, både på kunnskap, kultur og evnen til å forstå hverandre og verden.
– Hvis du bare kunne velge én: Prøysen, Sissel, Donald, Sølvguttene eller Askepott?
– Askepott. Jeg er veldig glad i klassiske eventyr.
