«Høstens vakreste roman»

Edvard Hoem (Foto: Paal Audestad)

BOKBAROMETERET: Han har klart det igjen, fjorårets Brage-hedersprisvinner Edvard Hoem.

I 2014 gav Hoem ut Slåttekar i himmelen, første bind i den bestselgende romanserien om slekta fra Romsdal. Denne og de neste bøkene, Bror din på prærien (2015), Land ingen har sett (2016), Liv andre har levd (2017) og Jordmor på jorda (2018) har et samlet opplag på over 400.000. Forventingene til sjette bok, høstens Felemakaren, har vært store. Her tar Hoem utgangspunkt i et dystert familieminne. Et drap, mistanker og folkesnakk sliter to brødre fra hverandre. De snakker ikke med hverandre på over femti år.

Innfrir Hoem? Skal vi tro kritikerne er svaret et rungende ja. Janneken Øverland mener det er «en vakkert tonesatt historiefortelling» og at «Hoems språk er vakkert, smidig og poengtert, som alltid». «Hoem skriver frem tiden og menneskene med stor ømhet og innlevelse … Felemakaren er rett og slett et godt sted å være», mener Gabriel Michael Vosgraff Moro, og triller VG-terningen til en femmer.

I Nettavisen utroper Jan Ø. Helgesen romanen til høstens vakreste: «Edvard Hoem har nærmest overgått seg selv med Felemakaren. Jeg nøler ikke med å kalle dette et mesterverk. Høstens vakreste roman rett og slett»

NRKs Leif Ekle er også begeistret: «Jeg kan knapt få fullrost denne romanen om en felemaker i en fjern tid. Edvard Hoems språk er konkret og saklig, nærmest enkelt, i en svært positiv forstand»

Her er de øvrige ni utvalgte på ukas liste:

Olaug Nilssen: Yt etter evne, få etter behov (Samlaget)

Med Yt etter evne, få etter behov har Olaug Nilssen skrevet en både humoristisk og alvorlig roman, med et innblikk i hverdagen til en helt vanlig familie som har sluttet å være vanlig. Romanen er en forlenging av tematikken i den Brage-vinnende Tung tids tale fra 2017: Hvem tar ansvaret ingen egentlig klarer, i vår individualistiske tid?

NRKs Marta Norheim beskriver romanen som et svært underholdende og sylskarpt familieportrett. «Så nådeløst og forståelsesfullt skrevet at leseren gisper etter luft», skriver DNs Bjørn Gabrielsen. «Et av bokhøstens høydepunkt», mener BAs Janne Bjørgan. BOK365s anmelder beskrev dette som «rå og rettfram prosa som er vanskeleg å sleppe fordi romanen seier noko om familiar og relasjonar».

Tore Renberg: Tollak til Ingeborg (Cappelen Damm)

Borte er antihelten Jarle Klepp og den lett bisarre gjenglederen Jan Inge. Inn kommer den gamle stabukken Tollak oppe ved sagplassen. Og det mangler ikke på kjærlighetserklæringer fra kritikerne:

«Tollak til Ingeborg er intet mindre enn en drivende god og ubehagelig litterær thriller», mener VG-anmelder Gabriel Michael Vosgraff Moro. «En intens affære med stor språklig kraft. Et mannsportrett utenom det vanlige, der vold og ømhet balanserer hårfint på det rustne sagbladet. Leseren dras inn i Renbergs nynorsk med et sug som varer fra første til siste side», skriver Vosgraff Moro og triller VG-terningen til en sekser. Samme terningkast ble det også fra BOK365s anmelder, som mente at Tore Renberg med Tollak hadde skapt «haustens mest komplekse og kollapsande romanfigur».

Zeshan Shakar: Gul bok (Gyldendal)

Så er Zeshan Shakar tilbake etter sin brakdebut med Tante Ulrikkes vei. I Gul bok møker vi Mani, nyutdannet økonom som nettopp har fått jobb i Oppvekstdepartementet. Han bor sammen med faren sin i en leilighet på Haugenstua og har en kjæreste han tror han skal gifte seg med. Gul bok er en roman om klasse og tilhørighet, om livet vi lever og rammene rundt det. Det er også en fortelling om hvor man kommer fra og hvor man er på vei. Det er langt fra Haugenstua til Y-blokka.

«Zeshan Shakar står fram som en forfatter av de sjeldne: Han har et rikt stoff fra ulike kulturer, setter et skarpt blikk på omgivelsene og skriver med humor, alvor og varme», fremhever VG-anmelder Guri Hjeltnes, som triller terningen til en sekser. «Zeshan Shakar er fortsatt i startgropen som forfatter, men scenene han skriver frem er komplekse bilder av en virkelighet som aldri er entydig. Med Gul bok tilføyer Zeshan Shakar nye, fascinerende kapitler til hovedstadens historie på 2000-tallet», mener NRKs Knut Hoem. «Gjennom Gul bok gløder en tråd. Den såreste fortellingen, om konsekvensen av å vokse opp i utenforskap, gjør politikernes formuleringer om mangfold og like muligheter til skamme», skriver Vårt Land-anmelder Astrid Fosvold.

Erika Fatland: Høyt (Kagge)

Erika Fatlands ferskeste bok er høstens kanskje mest omtalte «nulling» hos Kulturrådet. I Høyt beveger hun seg – som tittelen antyder – opp i høyden. Himalaya bukter seg gjennom fem svært ulike land. Her blandes verdensreligionene islam, buddhisme og hinduisme med eldgamle sjamanreligioner. Utallige språk og vidt forskjellige kulturer lever i de bortgjemte fjelldalene. Modernitet og tradisjon støter sammen, mens stormaktene kjemper om innflytelse. Trass i nullingen har boken fått nær unison kritikerros: «En høydare av ei bok», mente Dagbladets anmelder Jan-Erik Smilden og trillet terningen til en sekser. Samme terningkast ga også Adressa, som mente at selv leserne hiver etter pusten i tynnlufta. Nærmest å være enig med Kulturrådet var NRKs anmelder: «Det er langt mellom høydepunktene i Erika Fatlands altfor lange bok om Himalaya», mente Knut Hoem.

Per Marius Weidner-Olsen: Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen (Oktober/November)

Omdiskutert er bare fornavnet på Per Marius Weidner-Olsens romandebut. Vi skal ikke dukke ytterligere ned i nettopp det her – kun fastslå at foreløpig siste kapittel i denne historien er at romanen har skiftet forlag fra Oktober til Weidner-Olsens nystartede November.

Kritikerne var imidlertid fra seg av begeistring «Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen er rett og slett stor fortellerkunst og en imponerende debut!» fastslo Dagbladets Marius Wulfsberg og ga boken en sekser. «Romanen er suggererende, betagende. Skrivetalentet hans kan i alle fall ikke bestrides» skrev BOK365s anmelder.

Romanen er også en av de nominerte til Brageprisen for årets beste skjønnlitterære utgivelse.

Jesmyn Ward: Menn vi høstet (Aschehoug)

«Et friskt vitnesbyrd om hva det dreier seg om i USA nå … svært lesbar, svært aktuell» fastslår BOK365s egen anmelder om Jesmyn Wards Menn vi høstet. I sin biografiske bok etterlater hun ingen tvil om hva som er jobb nummer 1 for amerikanerne: Å bekjempe rasisme og den sosiale ulikheten som kommer med den.

I løpet av fem år mistet Jesmyn Ward fem unge menn i sin aller nærmeste krets – inkludert sin egen bror. Ward begynte å skrive Menn vi høstet som et sorgarbeid. Hvorfor måtte de unge mennene dø? Svaret hun kommer frem til slår henne i bakken: Broren og de fire andre unge mennene døde på grunn av hvem de var og hvor de kom fra. Rasisme, dop, fattigdom, arbeidsløshet, meningsløshet, oppløste relasjoner og familier rev dem fra henne. «Jeg fatter ikke at jeg ikke skjønte det før. Det gikk opp for meg at jeg måtte skrive om hvor jeg kommer fra, om historien til de jeg har mistet, og min egen historie. Jeg måtte gjøre det, for å klare å leve med all denne døden rundt meg.»

Andre kritikere synes å være på linje med BOK365s anmelder. VGs Guri Hjeltnes triller terningen til en femmer, for en bok hun mener er besettende velskrevet og blodig aktuell og besettende velskrevet. «Vondt og bevegende. Jesmyn Wards styrke er at hun gir liv – og død – til den kjølige statistikken», skriver Dagbladets Inger Bentzrud og gir boken en femmer.

Terje Tvedt: Verdenshistorie – Med fortiden som speil (Stenersens forlag)

Han har definitivt vært en kontroversiell historiker og forfatter, professor Terje Tvedt. Nå er han aktuell med sin ambisiøse verdenshistorie, som tar oss gjennom 5000 år og fram til i dag. Fra de første sivilisasjonene i Asia og Midtøsten, via det storslåtte Ming-dynastiet og det osmanske riket for 500 år siden, til den industrielle revolusjon, kolonitiden og USAs dominans, fram til vår tids usikkerhet om Kinas rolle, klimaet og sivilisasjonens fremtid. Gjennom denne reisen, viser Tvedt hvorfor sivilisasjoner har oppstått, imperier gått under og hvordan samtiden kan speile fortiden.

I Stavanger Aftenblad beskriver Tom Hetland Verdenshistorie – Med fortiden som speil som «eit funn for dei som vil følgja de verkelig lange linjene.» «Det er nettopp fordi Tvedt ikke bare er ute etter å gjenfortelle verdenshistorien, men også ute etter å forstå den på en ny måte, at boka er både engasjerende og tankevekkende» skriver Marius Wulfsberg i Dagbladet og gir boken terningkast fem. Klassekampens anmelder er noe mer forbeholden: «Både inspirerende og ujamn», er Tore Linné Eriksens dom.

Jón Kalman Stefansón: Stjernenes knitring (Press)

Han har blitt en nordisk favoritt for mange boklesere – og anmeldelsene er så overstrømmende at de knapt er til å tro: «Ingen forfatter jeg har lest de siste tretti åra er så i takt med de betingelsene menneskene faktisk lever under», skriver Adresseavisens anmelder Fartein Horgar og gir en sekser til Stefansóns nyeste roman på norsk: Stjernenes knitring. Blank sekser ble det også fra BOK365. Dagbladets Cathrine Krøger skriver: «Med fare for å gjenta meg selv, islendingen Jón Kalman Stefansón er en av våre desidert beste samtidsforfattere, og min absolutte yndling.»

Forlaget Press blar seg denne gang bakover i Jón Kalman Stefansón-katalogen. Stefansón fikk sitt store kommersielle gjennombrudd her til lands med Sommerlys, og så kommer natten. Stjernenes knitring var Stefánssons siste islandske utgivelse før Sommerlys, og den romanen som for alvor etablerte ham som en av sin generasjons fremste fortellerstemmer på sagaøya.

Silje O. Ulstein: Krypdyrmemoarer (Aschehoug)

Det har vært en bokhøst preget av kritiker-spagater, og en av de største sørget Silje O. Ulsteins thrillerdebut Krypdyrmemoarer  for. Sjelden har 444 sider thriller ført til større sprik. «Utrolig spennende!» mente Dagbladets Katrine Judit Urke, som beskrev boken som en knallproff thrillerdebut og trillet terningen til en sekser. I den andre enden av skalaen: VGs Sindre Hovdenakk, som slaktet forlagsarbeidet i Aschehoug og ga Krypdyrmemoarer en toer. Under tittelen «Buklanding med smak av pyton», skrev Hovdenakk at dette var «et trist forsøk på å overselge en svak debutbok».

Uansett: Ulsteins thriller bukter seg nå ut i verden og bokrettighetene til Reptile Memoirs er så langt solgt til hele 11 land. Så her er det vel like greit å lese og dømme selv?

 

(Merk at noen av linkene går til anmeldelser bak betalingsmur)