LUKE 11: Eira Søyseth debuterte tidlig i høst. I august toppet hun sågar lyrikklista.
I går banket vi på hos Dag Steinfeld. I dag holder vi oss i Bergen, men vi tar turen ned til sentrum hvor vi banker på hos Eira Søyseth.
Søyseth slapp sin debutbok Farget flekket nå (Cappelen Damm) på sensommeren i år. Boka toppet landets Lyrikkliste for august – sjelden kost for en debutant. Vår anmelder Anders Neraal gratulerte Søyseth med en strålende debut og omtalte diktene som forfriskende.
Les anmeldelsen her: Ung kvinne på leting etter et selv
– Hvor tilbringer du jula i år, Eira?
– Jeg tilbringer julen hjemme i Bergen – ser frem til en rolig ferie med å slappe av og lese etter en ganske så hektisk høst med oppdrag. Det har virkelig vært fantastisk å få så mange tilbakemeldinger og responser på debutboken min, men nå skal jeg bare ha et par uker med full ro.
– Det blir ikke jul uten … hva?
– Pinnekjøtt!
– Hva har så vært årets store leseopplevelse for deg?
Årets største leseopplevelse tror jeg må være Maria Stepanovas essay, In memory of memory, som nå i høst også kom ut på Gyldendal i norsk utgave: Til minne om minnet, oversatt av Marit Bjerkeng. Poeter skriver ofte så utrolig gode essays.
– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?
– Jeg kommer sikkert til å gi bort flere enn tre bøker, men først vil jeg gi Rebecca Solnit sin essaybok Hope in the dark, som selv om den kom ut i 2004, så absolutt er aktuell for tiden vi lever i. Boka argumenterer for viktigheten av håpet som motor for endring i samfunnet, og ser på hvordan flere historiske hendelser har blitt drevet av tusenvis av handlinger i stedet for enkelthendelsene som blir husket i etterkant. En viktig bok for å bevare troen på at du kan utgjøre endring! Den andre boken jeg vil gi, er Gunnar Wærness sin fantastiske samling av etterlatte dikt fra hele sitt forfatterskap: Å skrive er å be om for mye, som kom i 2020, og til slutt vil jeg gi Steinar Opstad sin fantastiske nye diktsamling, Å være flere. Det er alltid en begivenhet når Steinar kommer med ny bok!
– Den beste julegaven du noensinne har fått?
– Opp igjennom har jeg så klart fått mange bøker som jeg har vært glad for, men når jeg tenker tilbake på julegaver jeg har fått, så har ofte de aller mest praktiske gavene gitt meg mest glede. Da jeg var nitten, fikk jeg både stavmikser og saueskinnstøfler til jul og var lykkelig for det. Mens jeg tenkte på alle suppene jeg nå kunne lage, innså jeg brått at dette markerte en overgang – jeg var nå blitt voksen. Nå er jeg ikke lenger redd for å være voksen, og kan godte meg over tursekker og vinterdyner.
– Hva spår du blir snakkisen i litteraturfeltet i 2023?
– 2022 har jo vært et år med mange forskjellige litteraturdebatter som griper inn i hverandre – med samtaler om boklov, forfatterrettigheter, forlagsvirksomhet og boken i den offentlige sfære. Håper på en fortsettelse av disse samtalene i 2023 og at vi kan støtte opp omkring fellesskap i stedet for å sitte på hvert vårt rom og skrive alene, og at det rett og slett blir snakkisen.
– Hvis du kunne satt en bok på pensum i norske skoler i 2023, hvilken ville det vært?
– Claudia Rankine sin diktbok og essay, Citizen: An American Lyric – eller den norske utgaven, Medborgar – som Camara Lundestad Joof og Kristina Leganger Iversen så godt har gjendiktet.
– Har du et nyttårsønske på vegne av Kultur-Norge?
– I disse usikre tidene som vi lever i, er det jo lett at kulturuttrykk blir nedprioritert og ikke sett på som like viktig, men det er nå kunst og fellesskapene omkring kunsten er viktigst. Så nyttårsønsket mitt er at kultur prioriteres på statsbudsjettet og i skolen og at publikum kommer tilbake til kulturscenene i 2023!
– Hvis du bare kunne velge én: Prøysen, Sissel, Donald, Sølvguttene eller Askepott?
– Jeg innser at jeg ikke har et så sentimentalt forhold til jul, men i kraft av at Sissel jo tross alt er en felles bergenser, så velger jeg meg litt patriotisk Sissel.
