Storytel-sjef Håkon Havik kan forstå at det ser underlig ut på strømme-toppen, men avviser bekymringer over eierforlagets bestselger-andel i strømmetjenesten.
– Vi har hatt flere måneder tidligere i Storytel, hvor andre forlag har vært i solid flertall på Topp 15-listen vår, sier Storytel Norge-sjef Håkon Havik, i en kommentar til den siste tidens strømme-debatt.
Over tid har flere i bransjen uttrykt uro over den vertikale integrasjonen innen strømmetjenestene. Fire av fem strømmetjenester er forlagseide. De to dominerende er Cappelen Damm- og Storytel AB-eide Storytel AS, samt Gyldendal- og Aschehoug-eide Fabel. Ikke en eneste tittel er å finne på Topp 15 hos både Storytel og Fabel. Topplistene for de tre siste månedene (juli, august og september), viser en formidabel «eier-slagside» med kun Cappelen Damm- og Pottermore-titler inne på Storytels Topp 15-topplister – med ett unntak: en Marit Sandemo-bok fra Bladkompaniet.
Les også: Dominerer i egne strømmetjenester
Topplistene hos hovedkonkurrenten Fabel har 56 prosent av topplisten som er lydbøker utgitt av de to eierforlagene Gyldendal og Aschehoug (sistnevntes datterforlag Oktober medregnet) – hvilket inkluderer en lav eierandel i august (33 prosent) og en høy (hele 80 prosent) i september. Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at Cappelen Damms forfattere ikke dukker opp på noen av Fabels topplister.
«Skamløst» og «merkverdig»
Listene har skapt reaksjoner: «Skamløst», var Bonnier-sjef Alexander Henriksens beskrivelse.
– Vi har fulgt med på dette over tid, med stadig økende bekymring. Kurateringen i tjenestene viser en tydelig prioritering av eierforlag. Det gjenspeiles i topplistene, og aller tydeligst i Storytel, sier Jorunn Sandsmark, seniorredaktør og tidligere forlagssjef i Kagge.
– Jeg registrerer at det er en statistisk merkverdighet at det er så mange Cappelen Damm-titler hos Cappelen Damm-eide Storytel, og så mange Gyldendal og Aschehoug-bøker hos Fabel. Det er vanskelig å tro at dette er statistisk tilfeldighet, sier Eystein Hanssen, leder for Forfatterforbundet. Også de andre forfatterforeningene uttrykker sin bekymring.
– Krevende posisjon
Nå slår Storytel-sjefen tilbake og hevder at de slett ikke prioriterer sin deleier, men at de tvert imot ønsker å ha en bred vifte av forlag i sin strømmetjeneste.
– Men de siste månedene har Cappelen Damm nærmest gjort rent bord?
– Jeg skjønner at en såpass skjev Topp 15-liste fortoner seg underlig for noen der ute. Men ingen kan beskylde oss for å forsøke å skjule noe, når vi faktisk selv presenterer slike lister, sier Håkon Havik. – Samtidig er det vanskelig for oss å forsvare oss mot eventuelle mistanker, uten å gå ut med konkurransesensitiv informasjon. Det er en krevende posisjon å være i.
Letter på sløret
– Hadde vi lagt opp disse topplistene annerledes, kunne det gitt seg andre utslag. Per i dag utarbeider vi listene etter lyttetid, ikke per lytting. Det fører til at Cappelen Damm overscorer med lengre romaner – som eksempelvis Lucinda Riley, som gjerne har fire ganger så lange lydbøker som f.eks. Linn Ullmanns siste bok. Lengden på lydbøkene er også en grunn til Harry Potter-bøkenes vedvarende dominans på topplisten, sier Havik, som avviser direkte koblinger mellom Cappelen Damm og Pottermore hos Storytel, og understreker at avtalen med sistnevnte er inngått av Storytel internasjonalt.
Nå letter Havik, med Cappelen Damms velsignelse, på sløret når det gjelder noen nøkkeltall de siste månedene:
– Topplistene våre er bare en liten del av det hele, de gir ikke et riktig bilde av totalen. Ser vi på perioden fra 1. mai, da vårt «utgivelsesår» starter, og frem til 20. oktober, står Cappelen Damm-lydbøkene for kun 51 prosent av konsumet i Storytel. Dette er på linje med Cappelen Damms markedsandel for stykknedlasting av lydbøker i Norge, som i 2021 var på nesten 48 prosent. Hittil i år har Cappelen Damm utgitt 45 prosent av antall lydbøker i Norge, sier Havik.
– Tar all risiko
Storytel-sjefen beskriver et turbulent år på strømmefronten, med sterkt press fra forfattere og forlag, nye og krevende avtalesett, og et tøft konkurranselandskap hvor flere aktører er ute etter å hente inn nye abonnenter.
– I en slik situasjon vil vi jo ikke risikere å miste forlag i tjenesten vår. Men i prinsipp sitter vi i dag i en virkelighet hvor strømmetjenestene tar all risiko. For å møte dette tror jeg vi vil se abonnement-løsninger basert på et bredt sett av kriterier, ulike nisjer og modeller.
– Må drive med overskudd
– Forstår dere at lyttere reagerer når de ikke finner forfattere og bøker de venter å finne på sin strømmetjeneste? Og at også forfattere reagerer?
– Ja, og vi ønsker i utgangspunktet å komme abonnentene våre – og forfatterne – i møte, og ha flest mulig av de titlene man forventer å finne hos oss. Tidligere var Storytels risiko begrenset, og da var det uproblematisk å ta inn alle titler fra alle forlag. Men slik det er i dag har vi ingen mulighet til å ha full bredde og samtidig drive med overskudd.
– Hvorfor ikke?
– Det er et sammensatt og komplekst bilde, som også inkluderer forhold jeg ikke kan gå inn i her av konkurransesensitive forhold.
Også siste års regnskapstall vitner om at strømmetjenestenes marginer er blitt skrinnere.
Les også: Fallende marginer for strømmetjenestene
Men en sak synes forfattere, forlag og Håkon Havik å være hjertens enige om: Stykknedlasting på strømmetjenestene kan være et pluss:
– Systemene våre er per i dag ikke rigget for det, så vi får en ekstra jobb. Men når dette er på plass, tror vi at det kan ligge noen fine muligheter her, sier Håkon Havik.
