BRANSJESTATISTIKKEN: Forleggerforeningens oppsummering av fjorårets boktall ligger nå på bordet. Rapporten på 84 sider dekker tall for medlemsforlagene, hvilket utgjør stabile 84 prosent av det totale litteraturmarkedet, beregner foreningen. Totalt beregnes litteraturmarkedet til 5,8 milliarder kroner, hvilket tilsvarer en økning på 1 prosent i forhold til 2023.
Av salgskanalene går strømming, forlagenes direktesalg, eksport og Kulturrådets innkjøp frem, mens bokhandel, dagligvare og øvrige salgskanaler går tilbake.
– Bransjestatistikken for 2024 viser vekst i allmennmarkedet, særlig drevet av økt strømming og en tydelig vekst i interessen for sakprosa, skriver Forleggerforeningens styreleder, Arne Magnus i forordet til rapporten.
Sterk uro
Samtidig utrykker Magnus sterk uro over nedgangen i fagbok- og læremiddelmarkedene:
– Det er spesielt bekymringsfullt at markedet for pensum- og fagbøker fortsetter å svekkes. Utgivelser i dette segmentet er avgjørende for et levende norsk fagspråk og for å sikre kunnskapstilgang i befolkningen. Når fagspråket trues, trues også demokratiet.
Arne Magnus bekymrer seg videre for engelskandelen:
– Engelske bøker utgjør en stadig større andel av salget i bokhandel, samtidig som deler av det norske markedet går tilbake. Det gjør det desto viktigere å forstå om og eventuelt hvordan disse trendene henger sammen. I lys av dette er det bekymringsfullt at vi ikke lenger har tilgang til data om salget av engelske titler.
Sakprosa for voksne var vinneren
Ser vi på forlagsomsetningen per generisk bokgruppe (fysiske og digitale produkter samlet) er det sakprosa for voksne som viser sterkest vekst (+10 prosent) til noe over 400 millioner kroner.
Skjønnlitteratur for voksne utgjør 800 millioner kroner, det samme som året før.
Barne- og ungdomslitteratur viser også en positiv utvikling (+7 prosent) til 425 millioner kroner.
Allmennlitteraturens andel av den totale forlagsomsetningen kan med dette summeres til nesten 1 700 millioner kroner (+4 prosent).
Utdanningsmarkedet: 240 000 færre skolebøker
Utdanningsmarkedet med samlede forlagsinntekter på nesten 1 500 millioner kroner, viste samlet en tilbakegang på 2 prosent.
Forlagsinntektene relatert til grunnskolen (690 millioner kroner) og videregående skole (210 millioner) falt begge i underkant av 5 prosent.
Fallet for fysiske bøker i de samme gruppene er henholdsvis 7 prosent og 12 prosent, mens inntekten fra digitale læremidler er stabile/vokser.
I grunnskolen og i videregående skole ble det i fjor solgt 236 000 færre skolebøker, en salgsnedgang på nær 9 prosent. Salget av digitale læremidler hadde svak vekst, slik at digitalandelen for læremidler økte fra 41 til 42 prosent i grunnskolen og fra 25 til 30 prosent i videregående.
– Studenter og elever rammes først av færre solgte norske lærebøker, på litt lengre sikt står norsk som samfunnsbærende språk på spill. Om få år kan hele fagområder i Norge være uten lærebøker og fagspråk på norsk, kommenterer her Forleggerforeningens direktør Trine Skei Grande.
Lære- og fagbøker og digitale tjenester for profesjonsmarkedet (550 millioner kroner) øker med 4 prosent. Her var det et kraftig fall i salget av fysiske bøker på 15 prosent, men en vekst i profesjonstjenestene på 21 prosent.
Hele Bransjestatistikken for 2024 kan du lese her.
Bok365 vil komme tilbake med ytterligere artikler om bransjerapporten.
