Fokus på Jantelovens far

Aksel Sandemose er en av forfatterne som skal under lupen på Nasjonalbiblioteket i vår. Jantelovens far er finlest og tolket av en av våre yngre forfattere.

I Nasjonalbibliotekets serie om glemte forfattere, «Fortidas folkelesing», har Kjersti Annesdatter Skomsvold lest Aksel Sandemose for første gang.

13. mai forteller hun om Jantelovens far på Nasjonalbiblioteket, og hun vil forsøke å finne mennesket bak de mange mytene. Foredraget lanseres som bok samme dag.

Nasjonalbibliotekets vårprogram byr ellers på opplesning av Jens Bjørneboes upubliserte roman. Norsk visekunst er også tema i vår. Samme med mye annet.

 

Bjørneboe

Tidlegere i år lanserte Nasjonalbiblioteket serien «Upublisert», der ikke-utgitte verk av kjente norske forfattere hentes frem fra arkivene.

I fokus: Jens Bjørneboe. Foto: Gyldendal

Nå er det Jens Bjørneboes tur. Det ububliserte manuset har tittelen Skapsprengeren Manfreds oppstandelse, og 6. juni leses et lengre utdrag for publikum, etter innledning av forfatter og dramatiker Demian Vitanza.

– Bjørneboe skrev denne satiriske og samfunnskritiske romanen i kjølvannet av en rekke større debatter han var engasjert i tidlig på 60-talet, blant annet fengselsdebatten. Kriminalomsorgen, pressen og makthaverne får alle passet sitt grundig påskrevet i romanen, forteller programsjef Eline Skaar Kleven ved Nasjonalbiblioteket.

– Deler av handlingen lå nær opp til kjente mediesaker i samtiden, og et ankepunkt fra forlaget var at den rammet virkelige menesker under «dekke av å være roman». Men det var Bjørneboe selv som til slutt valgte å legge manuset til side, sier Kleven.

 

Popmusikk og norske viser

Hytta til Lars Lillo-Stenberg i Kjerringvik utenfor Sandefjord er utgangspunktet for en av de rikeste låtkatalogene i norsk pophistorie. Kassettene som ble spilt inn der i 1985, de såkalte «Kjerringvik-demoene», ligger nå trygt bevart i fjellet ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. 11. mai snakker Lillo-Stenberg med Audun Vinger om låtene som aldri blir glemt og historiene bak dem.

Og hvordan står det egentlig til med den norske visekulturen? Birgitte Grimstad har vært sentral på den norske visescenen i flere tiår. 9. mai møter hun den yngre generasjonen representert av Lars Vaular og Frida Ånnevik. De skal samtale om låtskriving og visens posisjon i dag.

 

Tapte filmar i utstilling

På 1910-talet blei di aller første spillefilmene laget i Norge. Av de 19 filmene vi kjenner til, er bare tre nesten komplett bevarte.

Fra de øvrige er det bare fragmenter igjen. Som avisoppslag, stillbilder eller en tittel. Nå kan materielet etter de tapte filmene ses i utstillingen «Stumme filmspor. Norsk spillefilm før 1920» , som åpner 1. juni.

 

Arrangementene og utstillingen i Nasjonalbiblioteket er gratis og åpne for alle. Alle arrangement blir også strømmet på direkte på nb.no.

 

Du kan se hele vårprogrammet i programkatalogen her.

 

(Hovedfoto: Aksel Sandemose. Nasjonalbiblioteket)

 

-- annonse --